Etter jordskjelvet

Sjokkduellen Jacques Chirac- Jean-Marie Le Pen i Frankrike søndag er i ferd med å utvikle seg til en folkeavstemning for eller imot republikanske verdier. Hele Europa følger spent med i utviklingen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): Om fem dager skal franskmennene gi sin definitive stemme i presidentvalget. Valget står mellom gaullisten Jacques Chirac, sittende president, og, til alles store overraskelse, høyreekstremisten Jean-Marie Le Pen, som dukket opp som troll i eske og slo statsminister Lionel Jospin på målstreken. Det finnes ikke noe eksempel i fransk historie på en duell høyre- ekstreme høyre. Frankrike har da heller ikke kommet seg etter det politiske jordskjelvet dette innebar. Hver dag demonstrerer hundretusener i gata mot Le Pen, mens de venter på å kunne uttrykke seg i urnene søndag.

DA KOMMER MANGE til å stemme med en klype på nesa og/eller med hansker, fordi det koster dem så mye å stemme på Jacques Chirac. Men det er den eneste løsningen for å demme opp for Le Pen-flodbølgen. Selv Lionel Jospin oppfordrer til det, likevel uten å nevne Chiracs navn. Den eneste som ikke oppfordrer sine velgere til å stemme på Chirac, er trotskisten Arlette Laguiller, som ber dem stemme blankt. Men hun deltar like fullt i demonstrasjoner mot Le Pen. Hennes velgere kan imidlertid bli fristet til å fortsette å stemme mot «de der oppe», som Le Pen sier, i motsetning til «de der nede», som han påstår å tilhøre. Han fikk allerede 13 prosent av ytre venstre-stemmene i første omgang 21.4., og har størst flertall, 38 prosent, blant arbeidsledige. Radikale til høyre og venstre anser en stemme for Le Pen for å være en molotovcocktail mot de etablerte.

VALGET 21. APRIL opphevet et tabu mot Le Pen. Nå står velgere fram fra skyggene og sier åpent at de stemte på ham. I protest mot det bestående, mot den avgjorte duellen Chirac- Jospin, mot utryggheten, mot innvandrere, mot EU, mot Frankrikes sviktende identitet. En av Le Pens tilhengere jublet at dette hadde han ventet på i 22 år. Alle hadde glemt Le Pen. Særlig etter at partiet hans, Nasjonal Front, ble splittet i 1998. Ingen tok det seriøst at han seilte opp i meningsmålingene. Han var stemplet politisk død. Med et trylleslag er han blitt uunngåelig. Selv om han skulle tape søndag, kommer Nasjonal Front til å få en større representasjon i Nasjonalforsamlingen. Ifølge ham selv er han nå blitt så farlig at han er truet på livet.

JACQUES CHIRAC har fått en rolle som er flere numre for stor, som Frankrikes siste skanse mot Le Pens snikende fascisme. Og det til tross for at han egentlig er valgets store taper. Ingen høyrekandidat har noen gang fått færre stemmer, og høyrepartiene samlet mistet fire millioner velgere 21. april. Men Chirac har uante ressurser. Han finner de riktige ordene mot Le Pen, og nektet blankt å debattere med ham på TV av moralske årsaker. Det er bare det, som Le Pen stadig påpeker, at Chirac er på tynn is med hensyn til moral, etter alle skandalene hans navn blir trukket inn i. Det Chirac også blir sterkt kritisert for, er hvordan han fortsetter å henge ut venstresida i sine valgtaler, med henblikk på valget på Nasjonalforsamlingen 9. og 16. juni. Han burde i stedet sette slike hensyn til side og nøye seg med å være en uangripelig front mot høyreekstremismen til han sitter trygt gjenvalgt. Og venstrevelgerne må sørge for at han blir gjenvalgt med et så stort flertall som mulig for å demme opp for Le Pens ambisjoner. De må ikke la seg friste til å stemme blankt eller sitte hjemme, selv om noen har følelsen av å måtte velge mellom pest og kolera.

EUROPA følger nøye med i Frankrikes dilemma. Den ekstreme høyrebølgen har tidligere rammet Østerrike, Italia, Danmark og Portugal. Men Le Pens program går enda lenger enn noen andre steder. Det er så ekstremt at selv Jörg Haider tar avstand. Hvis Le Pen skulle bli valgt søndag, ville Frankrike bli totalt isolert.

Dødsstraffen ville bli gjeninnført, kvinnene nektet abort, franskmenn ville få «nasjonal preferanse» framfor innvandrere, hæren ville kunne settes inn mot opprør i drabantbyene, ulovlige innvandrere ville bli satt i transittleirer og utvist... Det virker utenkelig at et flertall av franskmennene ønsker det. Men det var også utenkelig at Le Pen skulle gå videre til andre omgang.