Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Coronaviruset

Etter kriseuka: - Det vil bli styggere

For en uke siden stengte Norge dørene. Slik har det gått så langt.

FÅ UTE: Tomme gater i Oslo sentrum siste timen før midnatt en fredag kveld. Barer og utesteder er stengt som følge av coronapandemien. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
FÅ UTE: Tomme gater i Oslo sentrum siste timen før midnatt en fredag kveld. Barer og utesteder er stengt som følge av coronapandemien. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer

Torsdag 12. mars varslet statsminister Erna Solberg de mest inngripende tiltakene i fredstid som følge av spredningen av coronaviruset.

Det medførte at alle skoler stengte. Alle idretts- og kulturarrangementer ble avlyst. Virksomheter som tilbyr frisørtjenester, hudpleie, massasje, kroppspleie og tatovering/piercing er stengt. Det ble besluttet hjemmekarantene for alle som har vært i utlandet.

Oppfordringen fra myndighetene er klar: «Hold dere hjemme».

12. mars var 621 personer registrert smittet av coronaviruset, og det var rapportert ett dødsfall. En uke seinere er nær 2000 personer bekreftet smittet og sju personer har mistet livet.

- Det er for tidlig å se en bratt nedgang. Det tar tid før folk får symptomer og dermed registreres. Får vi opp antallet testede og smitteoppsporingen, vil vi se at smitten går ned. Utfallet får vi ikke før om en måneds tid, sier Bjørg Marit Andersen.

Hun er professor i hygiene og smittevern, og tidligere smittevernoverlege ved Oslo universitetssykehus.

TOMME GATER: Gatene står tomme i Oslo sentrum.
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
TOMME GATER: Gatene står tomme i Oslo sentrum. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Tror ikke på dommedag

Andersen peker også på at det er mangel på smittevernutstyr for helsepersonell.

- Det er veldig gode tiltak som er på plass nå. Dette er ikke noe nytt. Det er gamle smittevernrutiner som vi har mye erfaring med. Så har ikke helsemyndighetene tatt det alvorlig fra starten av. Det gjør de nå.

IDITAROD: Thomas Wærner vant Iditarod foran flere hundre tilskuere. Video: KameraOne/Rødt Kort. Vis mer

Professoren tror corona-pandemien vil være over om et par måneder om tiltakene opprettholdes, og om helsepersonell bruker nødvendig utstyr for beskyttelse mot viruset. Hun peker blant annet på åndedrettsmasker og kirurgisk munnbind.

- Jeg tror ikke på dommedag. SARS-epidemien startet for alvor i januar/februar 2003. Den var over i juni samme år. Da ble det gjort skikkelige tiltak og oppsporing tidlig, så det kan ta litt lenger tid nå. Men det blir effekt av dette. Om alle deltar, går dette bra.

Folkehelseinstituttet har presisert at ikke hele befolkningen er i karantene, men ber alle holde større avstand enn vanlig - helst to meter. De som har mulighet skal i størst mulig grad jobbe hjemmefra.

Rammer arbeidslivet

Som følge av de massive tiltakene har svært mange blitt permittert fra jobbene sine. Nav har den siste uka mottatt mer enn 114 000 søknader om dagpenger.

- Det norsk økonomi nå gjennomgår, har vi aldri vært gjennom før. Det er helt enestående i fredstid. Vi har aldri opplevd maken. Norsk økonomi, norske bedrifter og arbeidstakere får en firedobbel smell, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO.

Han fordeler effektene slik:

  • Det ene sjokket er tiltakene mot smittespredning rundt oss. Landene vi handler med stopper opp. Da faller etterspørselen etter norske varer. Samtidig blir innsatsvarene dyrere. Begge deler svekker norske bedrifters inntjening.
  • Det andre sjokket er det selvpåførte sjokket - nedstengingen av Norge for å bekjempe viruset. Forbud mot reiser og oppfordring om å holde seg hjemme, gjør at vi bruker mindre penger.
  • Det tredje sjokket er frykten for store tap i banker, frykten for konkurser i bedrifter, og dermed tilgangen på og priser på lån til bedrifter. Vi er på god vei inn i en ny finanskrise.
  • Det fjerde sjokket er oljeprisfallet – en konsekvens av etterspørselssvikt i verden, og dels priskrigen som Saudi-Arabia har mot USA og Russland.

- Hver av disse fire sjokkene ville alene vært nok til at det påvirket norsk økonomi og arbeidsliv. Nå får vi alle fire samtidig, sier Dørum.

- Dramatisk forverring

NHO har spurt sine 27 800 medlemsbedrifter om hvordan de merker corona-situasjonen.

- Da den første undersøkelsen ble besvart for rundt to uker siden, så vi det veldig klart. Så tok vi ut en ny på fredag forrige uke. Da så vi en dramatisk forverring av tilstanden. Ett av tallene som fikk mye oppmerksomhet er at 4 av 5 så for seg permitteringer.

Dørum forklarer at tallene i tida framover vil endre karakter, og at det vil gå fra «vil permittere» til «har permittert».

- Det vil bli styggere, sier han.

Dørum understreker samtidig at dette ikke vil fortsette like dramatisk, men at flere bedrifter som ikke er rammet akkurat nå, vil måtte permittere ansatte om krisen blir langvarig.

- Ledighetstoppen kommer til å melde seg ut over våren, men den største økningen får vi nå.

STENGT: Torsdag forrige uke varslet myndighetene strenge tiltak mot coronaviruset. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
STENGT: Torsdag forrige uke varslet myndighetene strenge tiltak mot coronaviruset. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- Helt uforberedt

UiO-professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen, sitter for tida selv i karantene etter reise til utlandet. Han sier situasjonen vi nå ser både i verden og Norge, er som en slags påtvunget test av hvordan vi fungerer på flere områder.

Han er ikke i tvil om at det for mange oppleves som en stor belastning.

- I Kina har man sett flere graviditeter og flere skilsmisser. Om det samme blir resultatet her, vet vi foreløpig ikke. I Norge gjør folk så langt det de får beskjed om, aksepterer innskrenkningene i frihet og så videre. Samtidig oppleves det dramatisk. Man blir tatt ut av en normal tilværelse, og blir minnet om sårbarheten i systemet. Vi lever i en tid der vi er avhengige av samarbeid. Man kan si det er litt som vannrørene under bakken. Vi bruker dem hver dag, men tenker ikke over dem før vi har tørre kraner, sier professoren.

CORONATØRKE: Tidligere narkomane får ikke solgt gatemagasiner. -Kan føre til at vi raner bilen din om natta, eller robber moren din på gata. Reporter: Johannes Theodor Fjeld / Video: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Selv mener Eriksen at Norge var helt uforberedt på situasjonen som nå har oppstått, mye fordi Norge ikke har hatt noen virkelig omfattende kriser siden 2. verdenskrig. Likevel synes han situasjonen har blitt håndtert godt, noe som ifølge professoren er fordi Norge har et velorganisert samfunn.

At mange får seg en oppvekker, er han imidlertid ikke i tvil om.

- Vi lærer nå mye om infrastrukturen og hvordan alt henger sammen globalt. Et dyr i Kina fører til at rorbuer i Lofoten går konkurs. Det er det vi kaller sommerfugleffekten, forklarer Eriksen, som tror det norske folk nå og i etterkant av coronaviruset kan komme til å tenke annerledes på livene sine.

STENGT: Theatercaféen holder stengt
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
STENGT: Theatercaféen holder stengt Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Kan bli kritisk

- Det kan også føre til noe positivt, som at man må forsøke å gjøre seg mindre sårbar i framtida, men også at mange synes det var bedre å roe litt ned og fylle livene med noe annet enn arbeid og forbruk, tror professoren.

Hvordan livene fylles, mener han imidlertid det er vanskelig å forutsi. En ting er han likevel sikker på - når krisen er over, vil det være en god mulighet til å markere seg for alle som jobber med digitale løsninger, for eksempel for kommunikasjon og forbruk uten menneskelig kontakt.

- Men det er ikke nødvendigvis positivt - det å ikke ha kontakt med andre, ikke gå i butikken og liknende. Vi mennesker liker å ha kontakt med hverandre - det kan vi ikke nå, og det kan bli kritisk med en så avgrenset sosial kontakt over tid. Samtidig vil det kunne utvikle seg alternativer. Ikke bare digitale løsninger, men også å søke sammen med nære relasjoner fordi det vil være mulig, samtidig som man kan ende opp med mindre kontakt med de fjernere relasjonene, sier professoren, som håper folk ikke slutter å tenke på verden globalt.

- Det er viktig for hvordan vi ser på hverandre som mennesker. Samtidig kan nettopp det å tenke lokalt eller nasjonalt bli resultatet for handel, produksjon og forbruk. Det vil i så fall også være bra for miljøet og klimaet, sier Eriksen.

Partiklene forsvinner fra lufta

Akkurat det synet deler også seniorforsker ved CICERO, Kristin Aunan. Hun har sett både på Kina og Italia den siste tida, og er spent på hvordan coronaviruset vil slå ut på de norske utslippene.

- Både i Kina og Italia er det en kraftig reduksjon i luftforurensningen. I Kina ser man det med det blotte øye, når partiklene i lufta forsvinner ser man faktisk blå himmel. I den grad folk både i andre land og Norge oppfatter en bedre luftkvalitet som noe positivt og merkbart, så kan det føre til langtidseffekter ved at man blir mer engasjert i tiltak som holder forurensningen på et lavt nivå. Det er i hvert fall å håpe at dette vi går gjennom nå kan inspirere til endringer, sier Aunan.

FÅR KRITIKK: NRK og programleder Fredrik Solvang får kjeft for Debatten om coronaviruset. Video: NRK. 18. mars 2020 Vis mer

Hun forteller at Italia har opplevd betydelig nedgang i nivåene av luftforurensning, særlig fra industrien i Nord-Italia og fra trafikk. I Norge er det likevel vanskelig å si noe om hvordan utslipp fra for eksempel transport vil slå ut.

Under den nåværende situasjonen velger mange bilen framfor buss, men det er også mange som velger å bli hjemme.

- Industrien i Norge er relativt rein, og vi har heller ikke noe portforbud, så det er ikke lett å si hva resultatet blir her. Men for reisevirksomheten ser vi en betydelig nedgang med mange kansellerte fly. Flere velger onlinemøter enn tidligere, og flytrafikken er kraftig redusert, så der vil man se en effekt på utslippene, slår Aunan fast.

HELSEMINISTER: Bent Høie ble intervjuet av ulike medier og på ulike måter etter fredagens pressekonferanse. Foto: Bjørn Langsem
HELSEMINISTER: Bent Høie ble intervjuet av ulike medier og på ulike måter etter fredagens pressekonferanse. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

Kan vare lenger

På en pressekonferanse fredag ettermiddag sa helseminister Bent Høie (H) at nordmenn om å være forberedt på at den nasjonale dugnaden kan vare en stund framover.

Han anser nemlig sannsynligheten for at tiltakene blir videreført forbi 26. mars, er større enn sannsynligheten for det motsatte.

- Neste uke vil det bli offentliggjort hvilke tiltak som vil gjelde til over påsken. Ingenting er endelig bestemt, men jeg har et budskap til den norske befolkningen: Det kan hende dugnaden kommer til å vare lenger enn vi håper og ønsker, sa Høie.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!