TAPTE I HØYESTERETT: Statsadvokat Tormod Haugnes.
Foto: Kent Skibstad / NTB scanpix
TAPTE I HØYESTERETT: Statsadvokat Tormod Haugnes. Foto: Kent Skibstad / NTB scanpixVis mer

Etter Nokas-løslatelsene: - Må vurdere å endre loven

Regjeringen jobber allerede med én lovendring.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Statsadvokat Tormod Haugnes måtte i dag konstatere at Høyesterett ikke fulgte deres lovtolkning, da det ble bestemt at Nokas-ranerne Kjell Alrich Schuman og Metkel Betew blir løslatt.

Haugnes argumentere i sin anke for at kravet som måtte legges til grunn for å nekte prøveløslatelse var om det var forsvarlig, mens Høyesterett la til grunn at kravet er at det må være nærliggende fare for gjentakelse, og at det ikke er det i verken Schumann, Betew eller «Bombemannen» fra Drammen.

- Høyesterett spiller ballen over til politikerne her, sier Haugnes til Dagbladet.

Må «reparere» Han mener det må lovendringer til på flere punkter.

- Det er all grunn til å ta opp dette, og åpenbart at det må vurderes om loven må justeres.

- Skal kriteriet for å nekte prøveløslatelse være etter forsvarlighet eller om det er nærliggende gjentakelsesfare? Skal forvaringsdømte kunne løslates tidligere enn de som har fått vanlig straff, slik det er mulig nå? spør Haugnes.

- Det er også en åpenbar svakhet at det ikke er noe krav i loven om gjeninnsettelse i forvaring hvis den domfelte begår ny kriminalitet. I dag må retten «reparere det» ved å legge inn vilkårene i dommen, sier Haugnes.

Høyre vil ha endring En lovendring vil ikke få betydning for verken Schumann eller Betew i denne saken, for dem er Høyesteretts avgjørelse endelig.

ØNSKER ENDRING: Hårek Elvenes (H) i justiskomiteen sier at regjeringen ønsker å gjennomgå kravene for prøveløslatelse på nytt.
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
ØNSKER ENDRING: Hårek Elvenes (H) i justiskomiteen sier at regjeringen ønsker å gjennomgå kravene for prøveløslatelse på nytt. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Høyesterett har forholdt seg til gjeldende rett og gjort sine vurderinger ut fra det. Det er siste instans og jeg tar dommen til etterretning, sier Hårek Elvenes, justispolitisk talsmann i Høyre.

Han sier regjeringen allerede er opptatt av problemstillingen som statsadvokat Haugnes peker på.

- Vi ønsker å gjennomgå kravene for prøveløslatelse på nytt, for å ivareta samfunnssikkerheten på en god måte, sier han og understreker:

- Forvaringsinstituttet er et viktig justispolitisk anliggende. Noe som er tydelig gjennom lovendringsforslaget med økt minstetid vi nå skal behandle, og at vi kommer tilbake og ser på kravene for prøveløslatelse.

Misforhold Regjeringen har nemlig allerede utarbeidet et forslag til endringer i reglene om foreldelse og forvaring i straffeloven. Forslaget om endring i reglene om foreldelse av straffesaker ble vedtatt i Stortinget i vår. Seinere i høst skal Stortinget behandle forslaget om endring av minstetida i forvaringssaker.

- En person som er idømt forvaring kan i dag begjæres prøveløslatt etter ti år. Ved en ordinær fengselsstraff på 21 års fengsel, vil man ikke kunne be om prøveløslatelse før etter 14 år. Det misforholdet tar det nye lovforslaget høyde for å endre på, sier Elvenes.

Dersom det nye lovforslaget, som skal behandles i Stortinget i høst, hadde vært gjeldende på gjerningstidspunktet ville sannsynligvis Betew og Schumann måttet vente i to år til før de kunne søke om prøveløslatelse.

UHOLDBART: Justisminister Anders Anundsen mener det er et uholdbart system når personer som er dømt til forvaring slipper tidligere ut enn de ville gjort hvis de var dømt til ordinær fengselsstraff. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
UHOLDBART: Justisminister Anders Anundsen mener det er et uholdbart system når personer som er dømt til forvaring slipper tidligere ut enn de ville gjort hvis de var dømt til ordinær fengselsstraff. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

- Denne lovendringen vil medføre at forvaringsdømte på lange dommer må sone lenger før det gis permisjon, og vurdering om prøveløslatelse kan foretas. Det vil si at permisjonsadgang og prøveløslatelse harmoniseres med ordinær fengselsstraff som vil gi bedre samfunnsbeskyttelse, og være mer i samsvar med den alminnelige rettsfølelse, sier Elvenes til Dagbladet.

- Uholdbart Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) ønsker ikke å kommentere avgjørelsen i Høyesterett i dag. Men han mener det er åpenbare svakheter i dagens system.
 
- På generell basis kan jeg si at det er et uholdbart system når personer som er dømt til forvaring slipper tidligere ut enn de ville gjort hvis de var dømt til ordinær fengselsstraff, sier Anundsen til Dagbladet.
 
- Derfor har regjeringen nå fremmet forslag om både å øke den maksimale tidsrammen for forvaring til 30 år, og i tillegg øke minstetida slik at den blir tilsvarende ordinær fengselsstraff.  

Vil unngå liknende situasjoner Regjeringen har sendt lovforslaget til Stortinget, og Anundsen sier at de vil sette det i kraft så raskt Stortinget har fattet vedtak i saken.

- Det er for at vi skal slippe å få situasjoner framover hvor en vil kunne løslates tidligere hvis en er dømt til forvaring, enn hvis en er dømt til ordinær fengselsstraff.  

Leder av justiskomiteen på stortingen, Hadia Tajik (AP), sier at Arbeiderpartiet ikke har tatt stilling til spørsmålet om forutsetningene for prøveløslatelse. Men hun ønsker regjeringens forslag om økt minstetid velkommen.

Farlige fanger forblir i forvaring Metkel Betews forsvarer Marius Dietrichson mener dommen mot hans klient er helt i tråd med gjeldende rett.

- Det vil fortsatt være slik at farlige forbrytere som forblir farlige ikke skal løslates. De risikerer fortsatt å sitte inne på ubestemt tid. Men Høyesterett har nå klargjort at det ikke er den domfelte som skal begrunne hvorfor de skal bli løslatt, men staten som må begrunne hvorfor de ikke skal løslates. Staten gjorde gjeldende at det ikke skulle så mye til for at noen ikke skulle løslates, men Høyesterett har nå klargjort hvor lista ligger. Dommen vil få betydning for alle forvaringsdømte, som nå får et klarere regelverk å forholde seg, sier Dietrichson til Dagbladet.

Statsadvokat Haugnes sier på sin side at han legger merke til at Høyesterett uttaler at de ikke har noen entydig støtte i loven eller forarbeidene for konklusjonen.

- Jeg er ellers litt overrasket over at retten ikke ser dette i sammenheng med noen av de andre bestemmelsen i loven. Med Høyesteretts lovtolkning vil for eksempel kriminalomsorgen ha plikt til å løslate en domfelt som har brutt vilkårene for prøveløslatelse umiddelbart etter at han blir gjeninnsatt fordi vilkårene for å holde ham (nærliggende fare for gjentakelse) ikke lenger er til stede, sier Haugnes til Dagbladet.

Løslatelsen av de to ranerne vil kunne gjøre det lettere for Erik Andersen, omtalt som Lommemannen, å bli løslatt. Hvis loven ikke endres, vil det også kunne gjøre det enklere for terroristen Anders Behring Breivik å bli løslatt, hvis det noen gang vurderes dit hen at det ikke lenger foreligger gjentakelsesfare. I Breiviks tilfelle ligger det for øvrig sterke føringer i tingrettsdommen, hvor det i praksis slås fast at terrorhandlingene og drapene var av en slik karakter at gjentakelsesfaren i hans tilfelle trolig alltid vil være til stede.