HOVEDETTERFORSKER: Hovedetterforsker Kenneth Wilberg i Oslo politidistrikt (midten) vitnet i dag om politiets etteforskning av Breivik. Her i samtale med aktor Svein Holden og aktor Inga Bejer Engh. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
HOVEDETTERFORSKER: Hovedetterforsker Kenneth Wilberg i Oslo politidistrikt (midten) vitnet i dag om politiets etteforskning av Breivik. Her i samtale med aktor Svein Holden og aktor Inga Bejer Engh. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Etterforsker ikke 8000 e-postkontoer

Selv om Breivik hevder et medlem av Knights Templar er blant dem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Politiet etterforsker ikke de over 8.000 e-postadressene som Anders Behring Breivik prøvde å sende sitt manifest til, til tross for at han hevder én av mottakerne er medlem i Knights Templar.

- Usikker identitet Breivik prøvde opprinnelig å sende ut det såkalte manifestet til 8.109 e-postkontoer 22. juli, men på grunn av Telenors spamfilter var det bare i underkant av tusen som mottok teksten, kom det i dag fram i Oslo tingrett.
Politiet har kategorisert flesteparten av kontoene som mottok manifestet, men det skal være nærmest en umulig oppgave å vite hvem som står bak de over 8.000 adressene. - En mailadresse er ikke en sikker identitet, påpeker hovedetterforsker Kenneth Wilberg i Oslo politidistrikt. Han var det første vitnet som forklarte seg i tingretten onsdag. Breivik står på sitt Breivik har tidligere hevdet at en av adressene var tilknyttet det han omtaler som Knights Templar. - Setter politiet seg ned og forsøker å ettergå disse e-postadressene som de ikke er sikre på hvem tilhører, spør aktor Svein Holden. - Det gjør vi ikke. Det blir ikke engang å lete etter nåla i høystakken, men nåla blant 8.000 andre nåler, svarer Wilberg. Etterforskeren påpeker at det da må være en spesiell grunn til at en e-postkonto skal ettergås. - Det hadde vært annerledes hvis noe i saken hadde pekt mot en konkret adresse, sier han.

Tidligere er det framkommet i retten at Breivik benyttet seks navn og 21 e-postadresser. Sendt rett før Den første e-posten, med manifestet som vedlegg, ble sendt ut klokken 14.09, mens den siste ble sendt ut klokken 14.42, rundt tre kvarter før bomben gikk av i regjeringskvartalet. - Var det noen som tok kontakt med politiet etter å ha mottatt manifestet, spør bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen. - Ikke som jeg kjenner til. Vi fant manifestet på nettet først i løpet av kvelden, svarer Wilberg.

(NTB)