Etterforsker verftene for storsvindel

I disse dager avsluttes arbeidet med å kartlegge om norske båtbyggere har jukset til seg svære summer i verftstøtte. Resultatet av stikkprøvene er snart klart.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stortingsreperesentant Steinar Bastesen er ikke i tvil. - Juks er akseptert og vanlig praksis, sier han.

Det er Eksportfinans som på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet foretar undersøkelsene. Finansieringsorganisasjonen har innhentet stikkprøver for årene 1997, -98 og -99, og i løpet av et par uker vil den endelige rapporten være klar.

- Påstander om juks har jo vært fremmet mange ganger, og nettopp derfor har vi nå fått utført disse undersøkelsene, sier underdirektør Marius Trana i Nærings- og handelsdepartementet. Det er hans departement som bevilger verftstøtten.

Støtten gis som et tilskudd på 9,5% av prosjektprisen ved bygging av båter.

Enkelt

Måten man frykter svindelen kan ha blitt utført på er nesten skremmende enkel: Reder og verft opererer med en fiktiv, kunstig høy prosjektpris og oppnår på den måten at den prosentvise støtten blir større. Utbyttet kan lett bli millioner av kroner på en enkelt båtbygging.

Kystpartiets Bastesen er godt kjent med teknikken.

- Det er jo bare å slå opp i boka mi, 'Bastesen - en kysthistorie'. Der står det jo beskrevet, sier politikeren. - Dette er en vanlig, og forsåvidt akseptert ting å gjøre. Banken, verftet og rederen samarbeider og alle blir fornøyde.

Ved at man opererer med en kunstig høy prosjektpris, kan banken gi et høyere lån, slik at rederens egenkapital blir dekket av overskuddet. Samtidig får man inn betydelig mer penger i veftstøtte. Alle er vinnere, bortsett fra Staten.

Mye penger

For å ta et eksempel:

Hvis et prosjekt i realiteten koster 200 millioner kroner, og kravet til egenkapital er 20%, behøves altså 40 millioner. Prosjektprisen skrus derfor opp til 240 millioner kroner. I dette tilfellet vil verftstøtten utgjøre 22,8 millioner, mot 19 om reell prosjektpris var anvendt. Altså har man svindlet Staten for 3,8 millioner.

- Jeg kan snakke om dette fordi jeg allerede har skrevet om det, sier Bastesen. Han har ikke dårlig samvittighet for selv å ha vært med på et tvilsomt prosjekt på midten av 80-tallet.

- Det er jo mange sider ved denne saken, sier han. Bastesen mener denne framgangsmåten blant annet bidrar til sysselsetningen i distriktene, men han innrømmer at det selvsagt kan settes spørsmålstegn ved regelbrudd.

Det ble i fjor bevilget 687,5 millioner kroner i verftstøtte over statsbusjettet. Dette er en sum som er i samsvar med de fleste år. Men siden det i fjor ble kjent at ordningen med verftstøtte ville ble opphevet fra 1. januar, ble det i hui og hast innrapportert ekstra mange prosjekter mot slutten av året, slik at man regner med å måtte etterbevilge over 2 milliarder kroner.

Det vil bli utbetalt verftstøtte til allerede innmeldte prosjekter i enda 3-4 år.

<B>FIKK VEFTSTØTTE:</B> "American Monarch" ble regnet som verdens mest effektive da den lå ferdig i 1996. Den 96,2 meter lange fabrikktråleren ble bygget ved Røkke-kontrollerte Langsten slip og båtbyggeri i Tomrefjord, med 36 millioner kroner i verftstøtte. Båten ble nektet fiske i chilenske farvann, etter press fra lokale kystfiskere og Greenpeace og lå lenge i opplag. Fra 1998 har Røkke-tråleren fisket i russiske farvann.
FIKK VEFTSTØTTE: Verdens største fiskebåt, irske "Atlantic Dawn", ble ferdigstilt ved Umoe Sterkoder i Kristiansund i fjor høst. Den kombinerte tråleren og ringnotbåten er 142,5 meter lang, kostet nærmere en halv milliard å bygge og mottok 44 millioner kroner i verftstøtte. Gigantbåten er bygget for å fiske sardiner utenfor Afrika, men rapporteres å ha hatt problemer lisensen for å bruke ringnot.