ETTERFORSKNINGSLEDER:  Kåre Svang er en av landets mest erfarne etterforskere av saker med grov vold mot barn. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
ETTERFORSKNINGSLEDER:  Kåre Svang er en av landets mest erfarne etterforskere av saker med grov vold mot barn. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Etterforsker vold mot barn: - Vi må tørre å ta sakene til retten. Vi må være litt tøffe

- Hvis vi bare skal gå i retten med saker med helt opplagte bevis, vil nesten ingen barnesaker havne der, sier Kripos-etterforsker Kåre Svang.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Vi må tørre å ta sakene til retten, sier Kåre Svang, etterforskningsleder i Kripos.

Han har et særlig ansvar for sakene hvor barn dør brått eller blir utsatt for grov vold. Han har sett spedbarn med «uforklarlige» lårbeinsbrudd, babyer med brukne ribbein som er ristet i hjel.

Felles for så godt som alle sakene: Det er ingen bortsett fra den som trolig har påført barnet skaden som har sett hva som skjedde. Det finnes ingen tekniske bevis. Men Svang brenner for at de som har stått bak skal stilles til ansvar.

- Vold mot barn skjer innenfor husets fire vegger, og som regel er det mor eller far som er gjerningspersonen, sier han.

Indisierekker

Uten vitner og tekniske bevis må politietterforskerne forsøke å utelukke hva som kan ha skjedd. Kan skaden ha kommet under fødselen? Er det en medisinsk årsak? Kan barnet ha skadet seg selv? Kan det hele skyldes en ulykke?

Hvis politiets etterforskningsskritt med avhør og rekonstruksjoner og andre metoder ikke avdekker noen slike årsaker, vil som regel politiet kunne konkludere: Skaden skyldes at den som var med barnet har påført skadene enten ved uaktsomhet eller forsett. Manglende naturlige forklaringer på barns skader gjør at noen må ha utsatt barnet for en alvorlig handling og da må de stilles til ansvar, mener etterforskningslederen.

- Terskelen for å ta ut tiltale mot noen og stille dem for retten, er den samme som for voksne. Vi skal være overbevist om at det er rett person. Men fordi vi nesten aldri vil ha uavhengige vitner eller tekniske bevis i disse sakene må etterforskningen bygge opp indisierekker som samlet står sterkt og peker i samme retning. Hvis vi bare skal gå i retten med saker med helt opplagte bevis, vil nesten ingen barnesaker havne der. Vi må være litt tøffe, sier Svang.

Pyntet på forklaringen?

Selv har Svang vært involvert i en etterforskning av en sak hvor et spedbarn hadde en alvorlig skade i benet. Barnets foresatte har forklart at skaden skyldes et uhell. Politiets rekonstruksjon viser at det sannsynligvis ikke kan ha skjedd slik vedkommende forklarte seg om i avhør til politiet.

- Enten har vedkommende pyntet på uhellhendelsen, eller så har vedkommende påført bruddet med vilje. Noen jurister mener vi ikke kan ta ut tiltale i slike saker, fordi det ikke finnes vitner eller tekniske bevis. Men det vi vet, er at barnet var i god form før en omsorgsperson tok det med seg, og at det hadde et brudd da det kom ut igjen. Dette barnet var så lite at det ikke kunne klare å pådra seg bruddet på egenhånd. Politiets rekonstruksjonen viste også at det ikke kunne være et uhell, sier Svang.

- Hadde dette skjedd med en voksen, er jeg sikker på at vi ikke ville nølt en gang. Men når det kommer til saker hvor vi mistenker at noen har utført vold mot sine egne barn, kan vi bli litt for defensive, både i etterforskningen, og når det avgjøres om det skal tas ut tiltale, sier etterforskningslederen.

- Må godta frifinnelser

I 2015 ga Riksadvokaten politidistriktene beskjed om at Kripos skal varsles i alle saker hvor barn har død brått, har fått alvorlige skader eller vil få varige mén. Rapportene kommer til Svangs gruppe, hvor de blant annet har en egen etterforsker som har spesialisert seg på å avhøre leger og andre helsepersonell.

- Han har opparbeidet seg en unik medisinsk kompetanse, slik at han kan stille gode oppfølgingsspørsmål. Slik kunnskap har ikke vanlige etterforskere. Du finner ingen overlege, nevrokirurg eller radiolog som frivillig forteller om vanskelige vurderinger av ulike alternativer. Det må stilles spørsmål for å finne ut av det, sier Svang.

Det må stilles spørsmål for at politiet skal få informasjonen de trenger for å finne ut hva som faktisk skjedde. Og for å avgjøre om saken skal for retten.

- Det er viktig at sakene prøves i retten. Vi lever i et godt rettssystem. Blir det frifinnelser er ikke retten overbevist, og det må vi godta. Men det er av og til jeg har vanskelig for å godta at saker ikke skal prøves for retten, sier Svang, som tidligere i år fikk Stine Sofies-stiftelsens barnerettspris for sitt arbeid med å etterforske drap og vold mot barn de siste 15 årene.