Sp-lederen hevder at det regjeringsoppnevnte utvalget bak klimakurrapporten glemmer at matproduksjonen i hele Norge er avgjørende for landets beredskap.

- Det kan da umulig være en god idé å legge en million dekar dyrka mark brakk og kvitte oss med en million husdyr som kan omgjøre gras på inn- og utmark til menneskemat, sier Trygve Slagsvold Vedum.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad svarer at regjeringen tar matsikkerheten for det norske folk på største alvor.

- Drar ut proppen

- Vi mener det er fullstendig galskap at vi i en situasjon med mer ustabilt klima skal redusere vår egen evne til å være selvforsørget, sier Vedum.

- Det er fullstendig historieløst. Dessuten et klart brudd med Parisavtalen, som slår fast at man ikke skal gjennomføre klimatiltak som svekker matproduksjonen.

- Regjeringsutvalget legger nå opp til en rasering av matproduksjonen i Distrikts-Norge, de drar ut bunnproppen, sier Senterpartiets leder.

6000-10 000 årsverk

Han viser til at utvalget går inn for at matproduksjonen i Norge skal reduseres med en million dekar.

- Det tilsvarer all matjord og beiteland i Hordaland og Sogn og Fjordane. Typiske vestlandske og nordnorske landbruk vil bli rammet, ikke de store gårdene med flate jorder rundt Oslofjorden og på det sentrale Østlandet. I distriktene vil mellom 6000 og 10 000 årsverk gå tapt hvis regjeringen går inn for forslagene i rapporten de har bestilt, sier Trygve Slagsvold Vedum.

I strupen på Erna

- I tillegg vil det få store ringvirkninger for andre næringer. Det dramatiske er at de plassene som rammes hardest er de som er mest avhengig av norsk jordbruk, både når det gjelder sysselsetting og verdiskaping, sier han.

- Blind ekstremisme

Sp-lederen forteller at han opplever dette som en form for blind ekstremisme.

- Helt ødeleggende for alle oss som ønsker å få ned norske klimagassutslipp. Coronakrisa bør være en påminnelse til oss alle om hvor sårbart samfunnet er, og hvor raskt ting kan spre seg, sier han.

- Vi fikk med oss stortingsflertallet på å opprette beredskapslagre for mat, men KrF snudde etter at de ble med i regjeringen, sier Trygve Slagsvold Vedum.

- «Best før» betyr ikke «giftig etter»

- All beredskap er forhåpentligvis unødvendig, men i dag har vi ingen buffer bortsett fra den daglige produksjonen. Vi kommer derfor på nytt til å fremme forslaget om å opprette beredskapslagre for mat. Solberg-regjeringen mener at markedet skal løse det. Problemet er bare at i en alvorlig krisesituasjon så slutter markedet å fungere, sier han.

32 000 færre melkekyr

Senterpartiets beregning konkluderer med at klimakurrapportens scenario for år 2030 betyr cirka 32.000 færre melkekyr, 68.000 færre ammekyr og 961.000 færre sauer.

- Klimakurscenarioet forutsetter at man skal spise mindre kjøtt, men mer norskprodusert mat, enten det er kjøtt eller frukt og grønt.

- Tydelig hvor dårlig tid vi har

- Men hvordan har regjeringen tenkt å få til dette; har de planer om å forsterke tollvernet? Det vil i så fall være bra, men alt regjeringen har gjort så langt tyder på det motsatte, sier Trygve Slagsvold Vedum.

Ikke reelt alternativ

Han mener det er urealistisk å kreve at bøndene kan legge om til grønnsakproduksjon.

- Dette er ikke et reelt alternativ for de fleste bønder her i landet, som driver på steder der det ikke vokser så mye annet enn gras.

- Hva slags mat skal vi produsere i store deler av landet dersom vi ikke skal drive med storfe eller sau, spør Sp-lederen.

KrF-statsråden svarer

- Regjeringen tar matsikkerheten for det norske folk på største alvor, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

- Jeg er enig med Trygve Slagsvold Vedum i at god matvareberedskap er svært viktig. Derfor styrket regjeringen ordningen med tilskudd til beredskapslagring av såkorn betydelig i jordbruksoppgjøret for 2019.

- Og derfor har denne regjeringen i de siste jordbruksoppgjørene stimulert til økt norsk hveteproduksjon, og vi har prioritert støtte til mindre og lokale tørke- og lageranlegg for korn på gårdsbruk som del av en beredskapstenking. Det styrker muligheten til å holde norsk kornproduksjon oppe også gjennom krisetider, sier KrF-statsråden.

Hun legger til:

- For øvrig merker jeg meg at Sp foreslo 30 millioner til beredskapslager av matkorn i sitt alternative budsjett. Det holder enten til å dekke ikke mer enn 60 prosent av årlige driftskostnader eller til å kjøpe inn matkorn til å dekke om lag en måneds forbruk, sier hun.

Jobber seriøst

Bollestad understreker at hun vil ha et levende og aktivt landbruk i hele landet, der ressursene brukes godt til å produsere norsk mat.

- Norsk jordbruk tar klimaansvar, og jobber seriøst med både å øke opptaket av karbon og kutte utslipp per produsert enhet.

- Det viktigste vi gjør for matberedskap er å legge til rette for å produsere mest mulig mat i Norge. Da må vi bruke arealene våre riktig, sier statsråd Olaug Bollestad.

Hele landet

Hun påpeker overfor Sp-lederen at grasarealene i kornområdene økte under den rødgrønne regjeringen.

- Denne regjeringen har styrket kanaliseringspolitikken, og nå har trenden snudd. Det er bra for distriktsjordbruket, og det er bra for å øke produksjonen av norsk korn, norsk frukt og norske grønnsaker.

- Arbeidet med å utnytte norsk jordbruksareal for å dekke forbrukernes etterspørsel effektivt og klimavennlig skal fortsette. Vi skal fortsatt ha landbruk over hele landet, sier Olaug Bollestad.