Etterlyser mer hjertevarme

- Jeg vil ikke sende min kone på institusjon. Hun fortjener å bli stelt hjemme. Jeg håper hun kan få en god død i sin egen seng, sier professor Peter F. Hjort (76). Han etterlyser mer åpenhet og omsorg i helsetjenesten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Tone, er du deprimert?
- Ja.

- Er du fortvilet?
- Nei. Jeg har jo deg.

Denne ordvekslingen utspant seg mellom mann og kone for ett år siden. Hun liggende i senga, han sittende ved siden av. Plutselig - i et glimt - klarte hun å svare når han spurte henne om noe.

- De få ordene ble for meg som en slags belønning, og et bevis på at det tross alt ikke var uvesentlig hvem som stelte henne, forteller Peter Hjort.

Lammet i senga

For tre år siden befant den respekterte professoren og legen seg plutselig i en ny rolle: Som pårørende. Det gjorde at han fikk en annen slags innsikt i helsevesenet, og erfaringer han gjerne skulle vært foruten.

Det startet med at kona Tone fikk problemer med skulderen og måtte sette inn protese. Operasjonen var ikke vellykket. Så ble det oppdaget en godartet svulst i hjernestammen. Nye operasjoner fulgte. Men Tone kom aldri til seg sjøl igjen.

I dag ligger hun lammet, uten evne til å snakke og med store svelgeproblemer, hjemme i familiens bolig i Bærum utenfor Oslo. Hun får hjemmesjukepleie morgen og kveld. Men det er først og fremst ektemannen som gir henne omsorg, som sørger for at hun får i seg næring, som tar henne ut på daglige turer i rullestolen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Uheldige hendelser

- I over 1000 dager og netter har jeg grublet over uheldige hendelser i helsetjenesten. Lenge tenkte jeg at hennes tragedie skulle forbli privat. Men etter å ha lest 20 bøker og over 100 artikler om emnet, kom jeg til at det er riktig å gi det et ansikt og drøfte det i åpenhet, sier Hjort.

I siste nummer av Tidsskrift for Den norske lægeforening har han skrevet en kronikk om «Uheldige hendelser i helsetjenesten».

«Legetabber» er et uttrykk han ikke bruker. Han snakker heller ikke om feil. Hjort tror det er lettere å få til forbedringer, og få leger til å innrømme og beklage, hvis man kaller det uheldige hendelser.

- Etter ulykker på sjøen holder man sjøforklaring. Hvorfor skjer ikke det samme når noe går galt på et sykehus? Man lærer ingenting hvis man ikke etterpå analyserer feil som begås, og som noen ganger får fatale følger for pasienten og de pårørende. Derfor må uheldige hendelser rapporteres i stedet for å holdes skjult, sier Hjort.

Han etterlyser en ny kultur for å takle situasjonen når noe først er gått galt.

Må innrømme feil

- Legen må innrømme og beklage. Være åpen. Møter man de pårørende på en oppriktig og ærlig måte, er det lettere å få forståelse når det har skjedd en skade, en forsømmelse, et uhell. Og det er lettere å få tilgivelse, mener Hjort.

Det handler egentlig om omtanke og omsorg. Professoren kan ikke få understreket det godt nok: Helsetjenesten må stå på to bein: Det faglige og det menneskelige.

For mye hjertesvikt

- Vi har fått en kultur i helsevesenet der hjertesvikt er vanligere enn hjernesvikt. Faktakunnskapen er selvsagt grunnleggende viktig. Men forsvinner omsorgen og omtanken, er det fare på ferde.

Hjort bruker sine erfaringer som pårørende når han underviser legestudenter og ansatte i helsevesenet. Han minner om hvor lett det er for en syk pasient å føle avmakt - og hvor lett det er for en frisk sykepleier å glemme hvordan det er å være svak og avhengig av andre. Og han maner til mer menneskelighet. Det vil skape mindre bitterhet både hos pasienter og pårørende.

- Føler du bitterhet etter de uheldige hendelsene med din kone?

- Nei. Det har jeg ingen saklig grunn til. Bitterhet er en destruktiv følelse. Bitterhet er alderdommens gift, sier Peter F. Hjort.

STELLER KONA: I snart tre år har Peter F. Hjort (76) stelt sin sjuke kone Tone (74).