- MÅ TÅLE DET: Fastlege Gunhild Felde mener samfunnet og de abortsøkende må tåle å møte leger som er imot abort, og frykter etisk ensretting av helsevesenet. Foto: Paul S. Amundsen/ Dagbladet.

Foto: Tor Erik H. Mathiesen
- MÅ TÅLE DET: Fastlege Gunhild Felde mener samfunnet og de abortsøkende må tåle å møte leger som er imot abort, og frykter etisk ensretting av helsevesenet. Foto: Paul S. Amundsen/ Dagbladet. Foto: Tor Erik H. MathiesenVis mer

Etterlyser solidaritet med fostre

Fastlege Gunhild Felde skal ikke gå i 8. marstog i år. Hun er en av legene som praktiserer reservasjon. Her forklarer hun hvorfor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Årets kvinnedag mobiliserer flere kvinner enn på mange år, under parolen nei til reservasjonsrett for leger. En av de som ikke skal gå i tog, er fastlege Gunhild Felde i Bergen. Hun er en av anslagsvis 100 — 200 reservasjonsleger i Norge. På kvinnedagen etterlyser hun solidaritet med fostre.

- Kvinnebevegelsen og 8. mars-parolene burde vise romslighet for at noen også kjenner på en solidaritet med våre minste søstre, sier Gunhild Felde til Dagbladet.

- To pasienter Hun mener abort er etisk svært problematisk. Til tross for at Bent Høie har presisert at det i dag ikke er adgang til henvisningsnekt, henviser ikke Felde til abort.

- Når jeg møter en gravid kvinne, har jeg to pasienter. Jeg opplever at jeg som lege ikke kan bidra til å avslutte et begynnende menneskeliv. Vi har hatt en ordning med at legesekretæren setter abortsøkende pasienter opp til en kollega som ikke reserverer seg i samme praksis, eller vi informerer om at pasienten kan ta direkte kontakt med sykehuset, som loven gir dem full anledning til. Jeg kan selvfølgelig også ha en samtale med pasienten hvis hun ønsker det. Jeg mener vi løser dette på en omsorgsfull og ivaretakende måte, og har ikke opplevd negative reaksjoner fra pasienter.

- Er det noe annerledes å henvise til en henviser?

- Jeg henviser ikke til henviseren, jeg gjør en praktisk tilrettelegging slik at pasienten får time hos min kollega. Hvis jeg henviser til abort, skriver jeg under på et henvisningsbrev. I det ligger det å dele pasientens intensjon om å ta abort. Jeg respekterer loven og kvinnens rettigheter, men kan ikke selv bidra som lege og menneske i abortprosessen, sier Felde.

- Må tåle signalet
- Som lege er du ikke bare en privatperson, men også en rådgiver for andre. Har ikke din reservasjon en signaleffekt?

- Dette har ikke noe å gjøre med at jeg handler som privatperson, det handler om hva jeg kan gjøre som lege og menneske. Det er klart at en reservasjon innebærer å gi et signal. Men jeg mener at samfunnet og de abortsøkende må tåle det signalet. Det bør ikke overraske noen at noen leger ikke vil være med på å ta liv. Det gjør oss ikke mindre skikket til å være fastleger. Det må være plass for ulike ståsteder og andre ståsteder enn det politisk korrekte, også blant fastleger. Vi trenger mer etisk refleksjon, ikke mindre, sier Felde.

- Norge har tatt et valg
Hun frykter at 8. mars-parolene vil skremme kvinner unødig.

- Det er ikke uventet at dette blir tema 8. mars. Debatten er krass og følelsesladd, og bygger på at en del tror at retten til abort er truet. Det er ikke riktig. Jeg er redd 8. mars-parolene skaper et uriktig skremmebilde. Det er å ta et stort ansvar. Norge har tatt et valg om å prioritere kvinners frihet framfor et begynnende menneskeliv. Men en lov kan aldri fjerne det etiske dilemmaet. Jeg mener det ville vært rart og bekymringsfullt om helsetjenesten gikk i samlet flokk i et så stort etisk spørsmål. På 8. mars vil jeg oppfordre kvinnebevegelsen til å vise toleranse for at vi har ulike syn i et etisk dilemma. Hvis det legges lokk på refleksjonen rundt dette, er det kvinnene som taper mest, sier legen.

Felde ønsket ikke i går å svare på spørsmål om hun mener abort alltid er galt, eller om hun mener abortloven bør endres. I dag har hun sendt følgende kommentar:

«Jeg respekterer dagens abortlov og har ingen agenda om å endre denne. For meg er abort grunnleggende problematisk og vi bør som samfunn ha en levende dialog om temaet. Da er første skritt å tillate at helsepersonell har samvittighetsfrihet og kan finne ut hva en selv kan leve med for å beholde sin integritet.»