Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Etterretningstjenesten samlet data om nordmenn

Ifølge topphemmelige amerikanske dokumenter NRK har fått tilgang til, driver E-tjenesten overvåking fra Eggemoen i Buskerud. Dette kan være lovstridig.

- ER LOV: - Innhenting av metadata, også om enkeltpersoner, er hjemlet i lov om Etterretningstjenesten. Slik innhenting er verken i strid med norsk lov, den Europeiske menneskerettskonvensjonen eller andre deler av folkeretten, sier sjefen for etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, til NRK. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
- ER LOV: - Innhenting av metadata, også om enkeltpersoner, er hjemlet i lov om Etterretningstjenesten. Slik innhenting er verken i strid med norsk lov, den Europeiske menneskerettskonvensjonen eller andre deler av folkeretten, sier sjefen for etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, til NRK. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ifølge NRK har E-tjenesten gjennom 2000-tallet satt opp og stadig utvidet «en av verdens mest avanserte lyttestasjoner» på Eggemoen i Ringerike kommune, med mål om å jakte på terrorister. Men de avanserte parabolantennene plukker også opp satellitt-telefonsamtaler og datatrafikk fra norske borgere, ifølge kanalen.

Som eksempler på materiale som plukkes opp, trekker NRK blant annet fram «hvem som ringer og sender epost til hvem», og «hvem som skriver til hvem på Facebook og andre sosiale medier». Ifølge kanalen blir store deler av materialet lagret i årevis.

I fjerde paragraf i loven om etterretningstjenesten heter det imidlertid at «etterretningstjenesten skal ikke på norsk territorium overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske fysiske eller juridiske personer». EOS-utvalget, Stortingets kontrollorgan med E-tjenesten, sier de er usikre på om praksisen er lovstridig.

- Vi har vært usikre på om den måten E-tjenesten har uført disse oppgavene på har vært tilstrekkelig hjemlet i dagens lov, sier lederen for EOS-utvalget, Eldbjørg Løwer til NRK.

Etterretningstjenesten mener imidlertid at det de gjør, er innenfor regelverket.

- Innhenting av metadata, også om enkeltpersoner, er hjemlet i lov om Etterretningstjenesten. Slik innhenting er verken i strid med norsk lov, den Europeiske menneskerettskonvensjonen eller andre deler av folkeretten, sier sjefen for etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, til kanalen.

(NTB)

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!