Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Etterskjelvene

Hvem ville ha reagert på, før 11. september, at en statsminister som er prest, søkte støtte hos sin Gud?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KJELL MAGNE BONDEVIK søkte støtte hos sin kristne Gud i sin nye gjerning og ble kritisert for det av Human-Etisk Forbund. Odd Einar Dørum rådet det norske folk til å skaffe et kriselager med mat, men slo samtidig fast at det er ingen grunn til at vi skal få panikk. Lars Sponheim var mest opptatt av matvarepriser, og Kristin Clemet ville sparke dårlige lærere.

Slik gikk den nye regjeringen inn i vår nye hverdag etter terrorangrepene mot USA 11. september. En hverdag som til forveksling likner den vi er vant til, men som likevel er annerledes. Matvarepriser og kvaliteten på undervisningen er fortsatt viktige for oss, men spørsmål om vi virkelig må forberede oss på krig her hjemme, og hvilke religiøse faner vi skal flokke oss under, er ikke bare nye, men uventede, forunderlige og litt skremmende.

DET ER SOM DA de kommunistiske statene falt som korthus og man den gangen også undret seg: Hvem ville trodd og spådd noe slikt? Hvem ville løftet et øyebryn om en statsminister og utdannet prest søkte støtte hos sitt folk og sin Gud før 11. september? Men nå, etterpå, spør vi oss om Bondevik virkelig ønsker å mobilisere oss alle som korsfarere. Noe mange av oss - i hvert fall vi som ikke engang går i kirken - på ingen måte er rede til. Og er den muslimske hellige krigen mot de vantro egentlig erklært? Vi vet ikke engang det sikkert. Men vi har registrert at vår kristne gud er mer til stede i vår hverdag etter 11. september. Som for eksempel i morgenandakten i radio når presten spør: Hva slags Gud lar slike attentater bli gjennomført, og hvilken mening kan han ha med det?

OG SAUEBONDEN i Sør-Trøndelag undres på sitt vis over hvordan verden er organisert når han rammes direkte av et attentat på den andre siden av havet. Han får plutselig ikke levert ulla si til den norske produsenten av lusekofter - fordi etterspørselen etter slike produkter har gått ned, like plutselig - i USA.

Etterskjelvet er her allerede og vil vedvare. Folk i SAS vil få sparken på grunn av 11. september. SAS kan få kjøpe Braathens av samme grunn. Nor-Cargos lastebiler har allerede mindre last på sine turer i Europa. Pyramidene Tours legges ned. Hotellene teller flere avbestillinger enn bestillinger, og for første gang på lenge har arbeidsledigheten økt i Norge.

DET VIL FORSIKRINGENE også. Etter 11. september har vi lært at forsikring er et globalt nettverk, som en del av den frie flyt av kapital. Regningen fra ødeleggelsene på Manhattan vil etter hvert også nå oss. Og blir det vinter-OL i Salt Lake City? Det avhenger av definisjonen på begrepet krig, har vi fått vite. Norske skiløpere, i forberedende høydetrening, hadde neppe tenkt seg at motivasjonen deres skulle påvirkes av et slikt spørsmål.

Det ryker fortsatt fra ruinene på Manhattan. Det er i USA etterskjelvet virker sterkest. Etter attentatene kom miltbrannen. To postfunksjonærer i Washington er allerede døde. 10000 andre står i kø for å bli testet. Dette kommer i tillegg til en sterk stigning i arbeidsledigheten. Bare i amerikansk flyindustri har om lag 130000 mennesker mistet jobbene sine.

President George W. Bush har vist stor velvilje til å bruke statlige penger til å betale skader og for å få satt i gang hjulene i amerikansk økonomi igjen. Det er også noe nytt. Det samme skjer i Europa. Da det sveitsiske Swissair ble satt på bakken, ble en statlig redningsaksjon raskt satt i gang. I Europa har også tusenvis av arbeidere i flyindustrien mistet jobbene etter 11. september.

I MUSLIMSKE LAND har mennesker mistet livet. Familier i Pakistan, Indonesia og i afrikanske land sørger over fedre, brødre og sønner, drept i demonstrasjoner og sammenstøt med politi. Hadde terroristene bak 11. september den minste anelse om etterskjelvene, virkningene på hverdagen for norske sauebønder, amerikanske og europeiske arbeidere og muslimske brødre? Vi kan bare håpe at de nå, i nettverkene sine, slår opp på de sidene i Koranen som omhandler respekt for andres liv og hverdag og leser dem nøye.

Og at Kjell Magne Bondevik, når han nå og i framtida skal redegjøre for sitt syn på bombingen av Afghanistan og krigen mot terrorismen, tar hensyn til at mange her hjemme, etter 11. september, faktisk mener at det å tale og kjempe på vegne av guder er det siste vi bør gjøre.

Hele Norges coronakart