De tre mennene ble først funnet skyldige av en enstemmig Hallingdal tingrett.

Dommen ble anket til lagmannsretten, hvor juryen frikjente de tre mennene. Denne avgjørelsen ble tilsidesatt av fagdommerne, fordi fagdommerne fant enstemmig at de tre tiltalte «utvilsomt» var skyldige. Saken kom opp på nytt i lagmannsretten. Her ble de tre mennene frikjent av et mindretall på tre meddommere, i såkalt meddomsrett. De er likevel dømt til å betale 300.000 kroner i oppreisningerstatning.

«Lagmannsrettens mindretall, (...), finner det ikke nødvendig å ta stilling om Voldum var ute av stand til å motsette seg de seksuelle overgrepene. Mindretallet finner det ikke bevist utover enhver rimelig tvil at de tiltalte forsto at Voldum var i en slik tilstand at hun ikke kunne motsette seg de seksuelle handlingene. Mindretallet har vurdert de tiltalte som om de var edru, jf. straffeloven § 45. Mindretallet viser til at det for domfellelse etter straffeloven § 192 første ledd bokstav b kreves at fornærmede er bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg handlingen. Det er ikke tilstrekkelig at hennes motstandsevne eller dømmekraft er redusert. Mindretallet finner det ikke tilstrekkelig bevist at Voldum opptrådte på en slik måte at de tiltalte hadde grunn til å tro at hun var ute av stand til å motsette seg de seksuelle handlingene. Fornærmede har åpenbart opptrådt aktivt i forbindelse med de seksuelle handlingene, jf. blant annet de framlagt bildene. Videre har hun vært i stand til telefonisk kontakt med andre i tidsrommet hvor de seksuelle handlingene har funnet sted. Det forhold at hun ble båret ut og inn av taxien, er etter mindretallets syn ikke tilstrekkelig for at de tiltalte skulle forstå hvilken tilstand hun var i. Mindretallet har også lagt vekt på at da moren til Voldum ville kontakte politiet sa Voldum at hun ville gjøre det selv senere.»