EU åpner for 11 nye land

LUXEMBOURG (NTB): EU åpner døren for alle de 11 søkerlandene fra Sentral- og Øst-Europa, men de seks som har kommet lengst i å tilpasse seg EU, vil få en raskere forhandlingsprosess og tidligere medlemskap enn de øvrige.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I et nøye avbalansert dokument sier EU-toppmøtet at det i april 1998 skal åpnes forhandlinger med Polen, Ungarn, Tsjekkia, Estland, Slovenia og Kypros, mens de fem andre har en betydelig lengre vei å gå.

EU vil 30. mars neste år formelt innlede forhandlingsprosessen for alle 11 med en gjennomgang av det enkelte lands evne til å etterleve EUs regelverk. Men allerede måneden etter skiller tetgruppen lag med resten av feltet. Da går de seks seedede inn i reelle forhandlinger med sikte på medlemskap rundt år 2002.

- Dette er en historisk dag. Toppmøtet har tatt de nødvendige beslutninger for å starte utvidelsesprosessen som alle 11 er en del av. Ingen er latt i uvisshet, sier Danmarks statsminister Poul Nyrup Rasmussen.

Svensk-dansk seier

Sverige og Danmark har kjempet for å få til en felles forhandlingsstart for alle søkerlandene og ser toppmøtets formuleringer som en seier, selv om det fortsatt er et skille mellom de to gruppene.

Men gjennom felles anstrengelser har de to landene klart å bringe de fem i andre gruppe langt nærmere teten enn det Europa-kommisjonen la opp til i sommer og som det for bare to måneder siden var et klart flertall for blant medlemslandene. Disse fem er Latvia, Litauen, Romania, Bulgaria og Slovakia.

Nyrup erkjenner at de seks i tetgruppen går mot snarlige forhandlinger, mens de øvrige må gjennom en mer langvarig tiltredelsesprosess. Men han understreker det historisk overordnede ved at alle er med på veien som før eller senere ender med medlemskap.

- Dette er et prosjekt vi kan være bekjent av. Det er vår historiske oppgave å sørge for at innbyggerne i øst kommer inn i varmen sammen med oss, der de helst vil være. Det er vår plikt å rekke ut en hånd til de som har kjempet så hardt for sitt demokrati, sa en høytidsstemt Nyrup.

En halv milliard mennesker

Når EUs femte utvidelse blir et faktum om en åtte-ti års tid, vil unionen ha 26 land og nærmere 500 millioner mennesker med åpne grenser og felles regler for økonomisk samarbeid.

Selv om forhandlingene om medlemskap starter samtidig for de seks i tetgruppen, vil framdriften bli bestemt av nasjonale forutsetninger av politisk og økonomisk art. Landene vil krysse målstreken etterhvert som forhandlingene blir ferdige.

De fem landene i andre gruppe må belage seg på en lang tiltredelsesprosess, men EU understreker at det enkelte land har mulighet til å rykke opp i første pulje underveis, og dermed innlede forhandlinger når tilpasningen til EU blir godkjent av kommisjonen og utenriksministrene.

Tyrkia holdt ute

Forholdet til Tyrkia skapte mye hodebry under toppmøtet. Tyrkia blir ikke invitert til forhandlinger på linje med de 11 aksepterte søkerlandene, men EU sier forsiktig at landet i prinsippet vil kunne bli medlem en gang i framtiden og at det vil bli vurdert ut fra de samme kriterier som de øvrige søkerlandene.

Det stilles imidlertid klare betingelser, og sies uttrykkelig at Tyrkia må følge en egen tilnærmingsstrategi overfor unionen. EUs skepsis kom best til uttrykk gjennom en slengbemerkning fra Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker om at EU ikke kan ha et land som medlem der det daglig forekommer tortur.

- Det vil tilbyr Tyrkia, er en tilnærmingsprosess. Dette fører til tilnærming, slik ordet sier, ikke til forhandlinger, sier den danske utenriksminister Niels Helveg Petersen.

Nok et EU-forum

Tyrkia bli riktignok invitert til den såkalte europeiske konferanse, en nyskapning EU oppretter for å samle land som vil inn, som er knyttet til EU gjennom en assosieringsavtale, og som ellers deler EUs verdier og målsettinger, som det heter.

Men det er høyst usikkert om Tyrkia vil godta invitasjonen, ettersom den europeiske konferanse ikke gir noe løfte om medlemskap og dessuten krever at den tyrkiske regjering skal legge sine territorialtvister med Hellas under Den internasjonale domstolen i Haag. Sier Tyrkia nei, er det usikkert om nyskapningen i det hele tatt ser dagens lys.

En stakket stund var det åpning for land som Norge, Sveits og Island, for virkelig å markere at konferansen ikke har noe med forhandlinger om medlemskap å gjøre. Dette synes nå urealistisk, i det minste i første omgang. Mye tyder på at Norge og de andre utenforlandene ble droppet for å gjøre konferansen mer attraktiv for Tyrkia.