EU ble enige om miljøkutt

Merkel og Barroso triumferer. Men Norge henger fortsatt etter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): EU-toppmøtet i Brussel ble fredag enige om å bekjempe global oppvarming og klimaendringer med flere vindmøller, solcellepanel og sparepærer. Målet er at 20 prosent av unionens energi skal komme fra fornybare kilder innen 2020, melder AP.

Forslaget stammer fra EU-kommisjonen, som la fram planene for medlemslandene i januar.

- Det er fortsatt tid til å unngå det som kan bli en menneskelig katastrofe, sa Tysklands forbundskansler Angela Merkel og utfordret resten av verden til å følge opp - selv om det vil innebære forandringer i livsstil, næringsliv og økonomi.

Uenige om kjernekraft

De 27 EU-landene er imidlertid uenige om hvordan de skal stille seg til kjernekraft, en energiform som ikke medfører særlig store CO2-utslipp, men som derimot skaper store mengder radioaktivt avfall isteden.

På Frankrikes initiativ ble toppmøtet enige om å se nærmere på om atomkraft bør kunne erstatte kull- og oljekraftverk, som spyr ut store mengder CO2.

Dagens overenskomst er den første som går lenger enn Kyotoavtalens målsetting når det gjelder å kutte drivhusgassutslippene. EU-lederne mener dette er et vannskille i kampen mot global oppvarming.

- Dette er et av de store øyeblikkene i Europas historie, sa Frankrikes president Jaques Chirac.

FEIRER: Tysklands forbundskansler Angela Merkel og EU-kommisjonens president José Manuel Barroso gratulerer hverandre etter at de fikk gjennomslag for avtalen om reduksjon i klimagassutslipp. Foto: REUTERS/SCANPIX
FEIRER: Tysklands forbundskansler Angela Merkel og EU-kommisjonens president José Manuel Barroso gratulerer hverandre etter at de fikk gjennomslag for avtalen om reduksjon i klimagassutslipp. Foto: REUTERS/SCANPIX Vis mer

- Avtalen gir Europa en klar lederposisjon når det gjelder å løse dette kritiske verdensproblemet, sa Storbritannias statsminister Tony Blair.

Men det stopper ikke der. EU mener de kan gå enda lenger enn å redusere utslippene med 20 prosent i forhold til 1990-nivået; de mener 30 prosent er realistisk - hvis andre land slutter seg til avtalen.

Rekordvarme og Gore

Klimaproblematikken feide inn på EUs politiske dagsorden etter en rekordvarm vinter, samt Al Gores suksess med filmen «En ubehagelig sannhet».

EU-lederne håper nå å få med storforurenserne USA, Russland, Kina og India med på utslippskuttene. George W. Bush har fra før nektet å slutte seg til Kyotoavtalen, med henvisning til at det blir for dyrt for USA.

Angela Merkel sitter for tida med presidentskapet både i EU og i G8-gruppa av verdens ledende industrinasjoner, og vil presentere planene for George W. Bush og de andre G8-lederne på toppmøtet i juni.

Selv om EU-lederne allerede nå proklamerer seieren, gjenstår det store utfordringer for at planen skal bli satt ut i livet; medlemslandene må blant annet finne ut hvordan byrdene ved å skifte til fornybare energikilder skal fordeles.

Det antas at de enkelte EU-landenes oppfølging av avtalen vil bli overvåket av EU-kommisjonen, EUs «regjering», som vil være i stand til å ilegge landene bot hvis de sakker akterut.

Skeptiske

Blant miljøvernorganisasjonene er imidlertid stemningen skeptisk, spesielt til punktet om atomkraft.

- Atomkraft er for dyrt, landene burde være mer opptatt av å utvikle andre energikilder, sier Jan Kowalzig i Friends of the Earth.

De Grønne i Europaparlamentet mener EU må ta enda hardere i.

- All seriøs forskning viser at vi må opp i 30 prosents reduksjon for å unngå en katastrofal klimaendring, sier talskvinne Ulrike Lunacek.

Fredagens avtale er et kompromiss mellom landene som vil at avtalen skal være bindende, og østeuropeiske land som Polen og Slovakia, som mener de ikke har råd til å gå over til fornybare energikilder.

20-prosentsgrensa har også vært et omdiskutert tema her hjemme i Norge. I januar gikk miljøvernminister Helen Bjørnøy friskt ut og lovet tilsvarende kutt her til lands, men ble irettesatt av statsminister Jens Stoltenberg for å forskuttert kuttene.

CO<sub>2</sub>-BOMBE: Kullkraftverk, som dette i Gelsenkirchen i Tyskland, slipper ut uhorvlige mengder drivhusgasser i året.