EU blir Europa

Brussel onsdag: «For første gang siden Romerrikets fall ser vi nå muligheten for å forene Europa på basis av felles ideer og regelverk,» sa EU-kommisjonens leder Romano Prodi. Da hadde kommisjonen vedtatt å åpne døra for seks nye søkerland. Toppmøtet i Helsingfors i desember kommer trolig til å godta planen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Oslo samme dag: Bondevik krever EU-garanti fra Jagland, slår Dagsavisen opp. Arbeiderpartiet må legge EU-saken på is fram til 2005. Det vil gi et bedre samarbeidsklima mellom sentrum og Arbeiderpartiet, mener statsminister Kjell Magne Bondevik.

  • Nå hevdes det fra regjeringshold at Dagsavisen har strukket Bondeviks uttalelser vel langt. Mulig det. Likevel forteller dette om to forskjellige verdener i en og samme verdensdel. For Norge er jo ikke med, verken blant de seks landene som er i gang med sine EU-forhandlinger eller de nye kandidatene. Ikke vil vi være med, heller. Og nå skal det for sikkerhets skyld utstedes garantier for at slik skal det være også i neste stortingsperiode. På den måten skal det skapes gode samarbeidsforhold i norsk politikk, så vi kan feire 100-årsjubileet for vår selvstendighet
  • Antakelig har Bondevik rett. Det vil være mest bekvemt å la EU ligge død i norsk politikk i mange år framover. Meningsmålinger viser at et klart flertall blant velgerne deler hans oppfatning. Den siste målingen fra MMI, som er gjort for Dagbladet i oktober, viser et soleklart forsprang for EU-motstanderne. 47 prosent mener vi ikke bør bli medlem, 31 prosent det motsatte. Siden juni har EU-motstanderne doblet sitt forsprang.
  • Problemet er bare at EU ikke ligger i ro, og at unionen stadig vil plage oss nordmenn til å tenke gjennom vårt forhold til Europa. For nå begynner konturene av et alleuropeisk EU å ta form. Til og med deler av det gamle Sovjetunionen kan være blant medlemmene om noen år, selv om det neppe vil skje så raskt. Blant annet må både landbrukspolitikken og viktige institusjoner endres først. Men EU kan være på vei mot 25-30 medlemmer. Det er da Erik Solheim har sagt han skal bli ja-mann.
  • Men i dag er det lite som tyder på at Norge er til å rikke. Bakgrunnstallene fra MMI viser at EU-tilhengerne nå er i flertall bare blant Høyre-folk og dem som tjener over 500000 kroner. Arbeiderpartiet er splittet på midten, Fremskrittspartiet har en klar overvekt av nei-folk, og i de andre partiene er EU-motstanden massiv. Selv blant Oslo-folk og ungdom er det nei-flertall.
  • Men det er ikke mer enn knapt et år siden bildet var et annet. Da oljeprisene og krona falt og rentene føk i været, mente et flertall at vi burde bli medlem av EU. Slik har EU-stemningen svingt i takt med de økonomiske konjunkturene i lang tid. Når vi har gode tider her hjemme, går det dårlig for ja-folket. Da mener folk flest at vi klarer oss godt uten EU. Men når det går dårlig med økonomien, snur EU-stemningen. Det kan også forklare utfallet av våre to folkeavstemninger. Både i 1972 og 1994 var det oppgangskonjunkturer. Hadde avstemningene skjedd i en økonomisk bølgedal, ville vi i dag vært dobbelt EU-medlem.
  • Nå vil Arbeiderpartiets landsmøte uansett komme til å drøfte EU-saken i forbindelse med programmet for neste stortingsperiode. Utfallet er gitt. Partiet vil holde dørene åpne for en ny folkeavstemning. Det er passe uforpliktende. Dermed er det langt fra sikkert at vi får en ny EU-runde før 2005. Mye må skje før Arbeiderpartiet orker å sette i gang igjen. Og det må ikke skje på samme måten som sist, da et økonomisk kriseprogram i Sverige bestemte vårt tidsskjema.
  • På den annen side: Kan vi stå utenfor et EU som strekker seg fra Malta til Lappland, Irland og Svartehavet? Økonomisk {ndash} ja, for vi har fortsatt oljen. Men politisk? Følelsen av isolasjon kan bli plagsom for langt flere enn i dag, særlig hvis EU blir overlatt en del av NATOs oppgaver også.