EU-debatt i Norge

Prominente gjester fra inn- og utland diskuterer EUs framtid på Grand Hotel. Men norske politikere er ikke å se.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«EN HOVEDHENSIKT med konferansen er å bringe den europeiske Europa-debatten til Norge.» Det er et svært ambisiøst mål for debatten som forskningsprogrammet Arena innledet på Grand Hotel i Oslo i går, og som avsluttes i dag. Under prismekronene i Rococo-salen sitter 142 deltakere fra stat og styringsverk, universiteter, høyskoler og ambassader. Noen få norske journalister er påmeldt, og Danmarks Radio har sendt en medarbeider. Men leter du etter norske beslutningstakere, må du ha sterke briller. Det til tross for at konferansen dreier seg om hvilke rammer norsk nasjonal politikk beveger seg innenfor nå og i framtida. Og det til tross for at vertskapet for konferansen, i god tid i forveien, brukte om lag tre dagsverk på å invitere representanter for norske partier og stortingsrepresentanter, øyensynlig uten hell. Fraværet av norske politikere er ganske merkelig siden forskningsprogrammet Arena har fått bevilget sine midler via Forskningsrådet, som igjen får midlene fra våre bevilgende myndigheter. Enda merkeligere siden fredag i forrige uke var dagen da EUs nye konvent hadde sitt første møte under ledelse av den tidligere franske presidenten Valéry Giscard d'Estaing. Dette konventet skal i løpet av et års tid legge fram forslag til endringer i EUs oppbygging og funksjon som helt klart vil få betydning for Norge og den norske medlemskapsdebatten.

DETTE KAN HA sammenheng med at konferansen er for akademisk lagt opp. Kanskje manglet trekkplasteret, en Romano Prodi, EU-kommisjonens president, en tysk forbundskansler, en fransk president. Kanskje manglet den klassiske norske problemstillingen: bør Norge søke medlemskap i EU? Og kanskje fikk ikke norske politikere den mest sentrale plassen - oppe på podiet - under konferansen. De var i hvert fall ikke der. Ap's stortingspolitikere kan kanskje unnskyldes. De var på oppvaskmøte på Sundvolden, og er opptatt av mer presserende spørsmål enn EUs framtid. Men SV, da, som er på vei opp og som etterlyser profilerte EU-tilhengere i egne rekker? SV kunne ha brukt sin politiske kompetanse til å tilføre debatten om EUs framtid relevante problemstillinger eller motforestillinger.

I EUROPA har det i snart to år pågått en aktiv debatt om Europas framtid i forbindelse med at EU skal utvides med opp til ti medlemsland innen 2004. Hvordan skal denne forsamlingen av land styres? Hvilke reformer er mulige? Hvilke er ønskelige? Det handler om demokrati og politisk borgerskap. Det vi har erfart de siste ti åra tilsier at denne debatten, uansett hvordan vi stiller oss til norsk medlemskap, får stor betydning for nordmenn. Maastricht-traktaten la grunnlaget for det indre markedet og for en felles økonomisk politikk. EØS-avtalen har knyttet norsk næringsliv så tett til EU at norsk rett og norske interesser må vike for EUs overnasjonale rettsregler.

FRAVÆRET av interesse har sikkert også andre forklaringer. Norske politikere har i dag ingen innflytelse over hvor EU tar veien. Den innflytelsen Norge måtte ha, ligger i det vi kan tilby, og som EU-landene objektivt sett er interessert i å få tilgang til. Vi har først og fremst penger, vi har olje, vi har fornybar energi og en befolkning med høyt utdannelsesnivå, høy EU-kunnskap og lange demokratiske tradisjoner. I en utvidelsesfase ville EU objektivt sett ha vært interessert i full deltakelse fra norsk side, og særlig i større bidrag fra vår velfylte kasse når tidligere østeuropeiske land skal integreres og læres opp til europeisk samhandling.

KANSKJE avspeiler konferansen EUs problemer. Eliten samles for å diskutere problemstillinger som svever et godt stykke over hodene på folkene som blir berørt og deres representanter. Når politikerne uteblir, og journalistene lusker ut etter halvspist lunsj, er det ikke godt å bringe noen debatt til Norge. Det spørs om ikke «Leppa fra Grorud» fortsatt har større gjennomslagskraft enn all verdens konventer og forskningsprogrammer. Bedre er vi ikke, det norske folk. Vi deltar bare når vi er engasjert og interessert.