EU er i gang igjen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Topplederne i Den europeiske unionen har gitt seg selv tre måneder til å bli enige om unionens første grunnlov. Samtidig slutter unionens medlemmer rekkene i et felles og gjensidig forsvar mot terrorister etter en modell som likner NATOs artikkel 5. Terrorangrepene i Madrid og regjeringsskiftet der har påvirket utviklingen i unionen. Irlands statsminister Bertie Ahern og hans stab får oppgaven med å føre disse sakene fram til en løsning på unionens toppmøte i Dublin i juni.

Italias formannskap i forrige halvår ble en skandaløs fiasko da arbeidet med grunnloven brøt sammen under Silvio Berlusconis klossete ledelse. Men sammenbruddet i desember ble bare en pause, slik som mange ganger tidligere. Det var motstanden fra Spania og det påtroppende EU-medlemslandet Polen mot stemmerettsreglene i grunnlovsforslaget som førte til sammenbruddet i desember. Spanias nye regjering er mer kompromissvillig enn den forrige, og det har også myket opp holdningen i Warszawa. Dermed er den historiske utvidelsen i unionen den 1. mai fra femten til tjuefem medlemsland tilbake på skinnene.

Terrorangrepene i Madrid har satt ny fart i unionens samarbeid om å bekjempe terrortrusselen med politi, etterretning og militære styrker. En eventuell militær innsats vil skje med de samme styrkene som er øremerket for NATO. Vedtaket i går vil kreve avklaringer i forholdet mellom EU og NATO. De avklaringene trenger ikke være til fordel for Norge, som står utenfor EU.

Vedtakene om et utvidet europeisk samarbeid i bekjempelsen av terror markerer også vilje i Europa til å gi NATO en formell rolle i gjenoppbyggingen av Irak med et nytt, forsterket FN-mandat. Slik kan Spania få oppfylt sine betingelser for å bli stående med et visst styrkenærvær i landet.

Det er til fordel for Norge om Spania blir i Irak. Norge vil komme under sterkere press for å bli stående med en større styrke i Irak dersom Spania trekker seg ut. Norge er et terrormål som de andre europeiske landene. Regjeringen bør snarest informere Stortinget og offentligheten om konsekvensene for Norge av at unionen etablerer et samarbeid om å bekjempe terror.