EU-fritt EU-land

Riksdagsvalget i Sverige er også et EU-valg, men det temaet nevnes praktisk talt ikke i valgkampen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STOCKHOLM: Ved frokostbordet på hotellet her i Stockholm hadde vi en morgen selskap av en høyst oppegående fransk lege. Han er i byen på en stor internasjonal kongress for urologer. Jeg skal ikke underkjenne at læren om urinveiene kan være altoppslukende. Men EU-broderen fra det europeiske fellesskap hadde ikke anelse om at medlemslandet i nord skal velge ny nasjonalforsamling førstkommende søndag. Så er det da heller ikke noen svensker som snakker om EU i valgkampen, verken i TV-debatter eller på torgmøter. Slik sett er en valgkamp i EU-landet Sverige bemerkelsesverdig lik en valgkamp i utenforlandet Norge. Det er nasjonalstatens utfordringer og de nære ting som står i sentrum. Utviklingen i EU, globaliseringen, miljøutfordringene og omverde- nen er periferi.

- Vi har ingen EU-debatt fordi sossarna ikke vil, sa Moderaternas tidligere leder, Carl Bildt, til oss etter et torgmøte i Stockholm sentrum forleden dag. Da hadde hele moderatledelsen, både tidligere og nåværende, stått oppmarsjert i en time og talt og svart på spørsmål om hva som er viktig i årets valg, uten at EU ble nevnt.

IFØLGE CARL BILDT skal en svensk statsråd ha sagt at EU-saken ikke har noen naturlig plass i en svensk valgkamp.

- Men Moderaterna er da store nok til å kjøre en EU-debatt, hvis partiet vil, innvender jeg.

- Jo da, vi skulle gjort mer, jeg er enig i det, sier Bildt. I avisartikler har han etterlyst en visjon for forandring og fornyelse foran neste riksdagsperiode, da det skal tas nye steg mot et framtidig Europa. Ti nye land kan bli medlemmer av EU allerede i 2004. Betyr det at EU må bli enda mer føderalt og overstatlig for å fungere? Og er Sverige klar til å ta imot en eventuell flom av arbeidssøkende baltere og polakker når de blir EU-medlemmer? Relevante og nærliggende problemstillinger i svensk politikk, men de er ikke framme i valgkampen.

DET ER INGEN EU-entusiasme i den svenske opinionen. Folk er opptatt av sin hverdag, av forfallet i skolen, køene i sykehusvesenet, manglene i eldreomsorgen og problemene med innvandringen. Det er dette politikerne må snakke om, og presentere løsninger på, hvis de vil få folk i tale. De store partiene er tydeligvis enige om at det ikke er stemmer å hente på å kjøre EU-debatt nå. Den kan tvert om skape uro og spenning innad i partiene.

Derfor har de også løftet spørsmålet om svensk medlemskap i den europeiske pengeunionen, EMU, og overgang til eurovalutaen ut av valgkampen og over til en folkeavstemning første halvår neste år. I mellomtida håper de at svenskene gjennom reiser og ferieturer skal ha oppdaget hvor praktisk det er å kunne bruke en og samme valuta i de 12 EU-landene som har tatt den i bruk, uten at verken tyskere, franskmenn eller italienere dermed har mistet noe av sin kulturelle og nasjonale identitet.

MEN PÅ ETT OMRÅDE har det svenske EU-medlemskapet kommet til overflaten i den særdeles spennende valginnspurten mellom to praktisk talt like blokker, og med det vesle Miljöpartiet i vippeposisjon hvis det kommer over sperregrensa: Miljöpartiet har sammen med Vänsterpartiet vært støttepartiene for Perssons sosialdemokratiske mindretallsregjering i forrige periode, men ikke fått være med i regjeringen. Nå har Miljöpartiet proklamert at det ikke vil fortsette den nåværende samarbeidsformen, fordi den er udemokratisk og gir for lite innsyn i og innflytelse over beslutningene i EU. Resonnementet bygger på at hvis Perssons mindretallsregjering blir sittende - som den eneste mindretallsregjeringen blant EUs 15 medlemsland, vil den i kraft av EU-systemets beslutningsprosess og på tross av at den bare har støtte fra drøyt en tredjedel av velgerne, likevel ha så stor makt over Riksdagen at det blir et demokratisk problem. Når et kompromiss er framforhandlet i EU, er det vanskelig for Riksdagen å komme inn i bakkant og endre eller stoppe det. I protest mot dette systemet truer Miljöpartiet med å felle Persson-regjeringen hvis den ikke får bli en del av den og slik utvide dens legitimitet. Enn så lenge tror de fleste valgkommentatorer at Miljöpartiet farer med tomme trusler. Men det har brakt enda et spenningsmoment inn i et valg som er en rysare allerede.