EU-frykt før irsk valg

Nei til Lisboa-traktaten vil skape kaos i EU.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BRUSSEL (Dagbladet): Nervøsiteten økte og spredte seg i Brussel og i de andre medlemslandene da ei meningsmåling fredag for første gang viste et flertall for å forkaste Lisboa-traktaten blant de irske velgerne. En rekke meningsmålinger har vist dødt løp.

Mange ser på dette med måpende vantro: Knapt noe medlemsland har så mye å takke EU for som Irland. Landets oppsiktsvekkende økonomiske framgang er som hentet ut av lærebokas avsnitt om fordelene ved EU-samarbeidet.

Irske ledere har forent krefter på tvers av partigrensene. Statminister Brian Cowen sier Irland har fått alle sine innsigelser oppfylt og at EU har imøtekommet irenes krav på områder som skatt og forsvar.
- Det finnes ingen bedre avtale, alle våre krav har blitt oppfylt, sier Cowen til BBC.

Statsministeren anklager nei-grupperingene for å spre frykt og feilinformasjon og ber velgerne ta inn over seg at en nei får store konsekvenser.

- En rekke av påstandene er ren unøyaktighet og absurde. Alle er skapt for å holde valgdeltakelsen nede, sier Cowen.

Et nei - en katastrofe

Det tok de 27 EU-landene åtte år å bli enige om de institusjonelle reformene som ligger i Lisboa-traktaten, som president Nicolas Sarkozy i Frankrike kaller en «forenklet grunnlov» for EU. Dersom Irland nå sier nei, kan det bli «rykk tilbake til start».

- Et nei blir en katastrofe, uttalte en ikke navngitt finsk diplomat i helga.

LIGGER AN TIL DØDT LØP: Politikere over hele EU biter negler foran morgendagens folkeavstemning i Irland. Et nei til Lisboatraktaten vil skape kaos innad i EU. Foto: Scanpix
LIGGER AN TIL DØDT LØP: Politikere over hele EU biter negler foran morgendagens folkeavstemning i Irland. Et nei til Lisboatraktaten vil skape kaos innad i EU. Foto: Scanpix Vis mer

Men ellers oppfordrer EU-lederne til å holde kjeft og ikke si noe som kan hisse opp de irske velgerne. For dersom Irland sier nei, kan resultatet få ringvirkninger i andre land.

En politisk svekket britisk statsminister, Gordon Brown, er under press for å avholde folkeavstemning i Storbritannia. Da Frankrike og Nederland i folkeavstemninger i 2005 avviste den opprinnelige grunnloven, erklærte den daværende britiske statsministeren, Tony Blair, grunnloven for død og avlyste uten videre folkeavstemning om denne.

I Tsjekkia driver den ultraliberale og euroskeptiske presidenten, Václav Klaus, utpressing mot De Grønne i regjeringskoalisjonen. Enten må de godta USAs radar i det planlagte rakettforsvaret på tsjekkisk jord eller så vil hans parti, ODS, avvise Lisboa-traktaten.

Ingen plan B

- Det finnes ingen Plan B, sier presidenten i EU-kommisjonen, José Manuel Barroso. Lisboa-traktaten er «Plan B», etter at den opprinnelige grunnloven viste seg dødfødt.

Om irene sier nei fortsetter EU å leve etter Nice-traktaten. Den gir vetorett i viktige saker for alle 27 medlemsland, mens Lisboa-traktaten innfører flertallsvedtak. Etter utvidelsen østover til hele 27 land i EU mener mange at flertallsregelen er helt nødvendig for at organisasjonen skal kunne fungere.

Irene avviste også Nice-traktaten i folkeavstemning i 2001. Da valgte EU å gi Irland nye innrømmelser, og traktaten kom igjen opp til folkeavstemning i 2002 og ble godtatt. Men det blir vanskelig, om ikke umulig, å gjenta den slags krumspring.

- Folk er veldig redde i Brussel, for det kommer til å bli et virkelig rot dersom irene sier nei. Et nei vil utløse en slags kjedereaksjon, sier José Ignacio Torreblanca, forsker ved Det Europeiske Rådet for Utenrikspolitikk.

Lisboa-traktaten inneholder et helt knippe av forlik, der mange, om ikke alle, av medlemslandene måtte gjøre innrømmelser for å oppnå enighet. Dersom Irland, det eneste landet hvor traktaten etter grunnloven må opp til folkeavstemning, skal få ytterligere innrømmelser fra de andre, så kan det åpne for nye krav også fra andre land

Storstilte franske planer

Det er Sarkozy og Frankrike som ville få et mulig irsk nei rett i fleisen. Sarkozy har planlagt å vise seg som statsmann under det franske presidentskapet med en dagsorden som allerede på forhånd var i overkant av det mulige.

Middelhavsunionen, innvandring, reform av den felles landbrukspolitikken, forsvar, energi og miljø er de sakene hvor Paris skulle skape vei i vellinga. Med et irsk nei blir det krisehåndtering innad i EU, og toppmøtet 19. og 20. juni, blir et krisemøte.

Sarkozy må skrinlegge sine storstilte planer dersom han skal forsøke å tekkes de irske velgerne, fordi nettopp de sakene har vil gjøre noe med, vekker den irske motstanden. Men nøyaktig hva Sarkozy, Frankrike og EU må gjøre dersom Lisboa-traktaten nå går i grøfta, er det ingen som har klare tanker om nå.

- SI JA! Irlands statsminister Brian Cowen ber folket om å stemme ja i folkeavstemingen om Lisboatraktaten i morgen.