EU gjødsler dødsalgene

Lakseoppdrettere sleper fiskemerdene sine innover fjorden i et desperat forsøk på å unngå dødsalgen Chattonella. Algeoppblomstringen skyldes EUs landbrukspolitikk. Men det er flere farer som truer livet i havet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- I DE SEINERE ÅRA har vi sett en økende belastning på havmiljøet. Et land som mener fiskeriindustrien blir den viktigste i framtida, må være særlig oppmerksom på forurensingen av havmiljøet, sier direktør Ole Arve Misund ved Senter for marint miljø på Havforskningsinstituttet i Bergen.

I morgen offentliggjør Havforskningsinstituttet årets statusrapporter om havbruk, havets ressurser og havets miljø. Der går det fram at havkvaliteten i våre farvann er tilfredsstillende, men det advares samtidig mot at våre nære havområder i stadig økende grad utsettes for økende miljømessig belastning.

Akkurat nå er bekymringen størst for spredningen av den aggressive dødsalgen Chattonella som truer både oppdrettslaks og torskestammen i Nordsjøen.

EKSPERTENE VED Havforskningsinstituttet følger nå dødsalgens forflytning fra time til time. I øyeblikket ligger algeansamlingen inne i en strømvirvel, som holder algebeltet relativt stasjonært med front mellom Kristiansand og Flekkefjord.

Men dette bildet kan forandre seg allerede mot slutten av denne uka, da vindforholdene tegner til å endre seg.

- Denne algen kommer opprinnelig fra havområdene utenfor Japan. Den opptrådte her første gang i 1996. Den har kommet med såkalt ballastvann fra blant annet japanske skip. Men det er den tiltakende overgjødslingen i hjertet av EU, blant annet Tyskland, som har gjort det mulig for algen å formere seg og sette seg fast her i Skagerrak og Nordsjøen, sier havforsker Jan Aure ved Havforskningsinstituttet til Dagbladet. Han betegner situasjonen som dramatisk, ikke minst på sikt.

- Selv om vi skulle klare å ri stormen av denne gangen, så må vi være forberedt på nye utbrudd og angrep til våren, trolig i mai, sier han.

I EU-OMRÅDENE i Sentral-Europa, spesielt i Tyskland, Nederland og Belgia, drives en produksjon som er seks ganger høyere enn jordbruksarealet naturlig skulle tilsi, først og fremst ved hjelp av industriell kjøttproduksjon med enorme mengder kunstgjødsel.

Det sterkt nitrogenholdige avfallet går i elvene og deretter i sjøen. Havområdene er derfor langt mer nitrogenholdige enn tidligere, etter hvert også utenfor norskekysten. Gift-algen, som tilhører de beryktede Red Tide-algene, sprer seg raskt når nitrogenholdigheten er høy. Og algen lever like gjerne i varmt som i kaldt vann.

- Så man kan si at på samme måten som EUs industrielle landbruk øker faren for spredning av munn og klovsyke, så øker den også faren for spredning av dødsalger i sjøen?

- Ja. Uten overgjødsling i Europa ville ikke denne algen kunne sette seg fast i våre områder, sier Aure.

MEN OGSÅ FORURENSING fra annen industri påvirker vårt miljø:

  • Utslippene fra Sellafield-anlegget ved Irskesjøen har ført til økt radioaktiv forurensing også i våre havområder.

- Fortsetter dette vil det bli en trussel for vårt havmiljø etter hvert. Disse utslippene må stanses dersom vi skal unngå skadevirkninger med svært langvarige konsekvenser, sier direktøren ved marint miljø på Havforskningsinstituttet, Ole Arve Misund.

  • I fjorder og havner ser vi at stoffet TBT (en miljøgift fra industrivirksomhet) gir hormonforstyrrende effekt. TBT er påvist i sediment, vann, blåskjell og snegler. Over store deler av kysten er flere sneglearter blitt sterile. Dette er en av de alvorligste økologiske påvirkningene man kjenner til på dyresamfunn langs vår kyst, skriver Norsk institutt for vannforskning, NIVA.
  • NIVA peker også på at det også ligger andre miljøgifter fra industrien i våre farvann: tungmetaller som kvikksølv, kadmium og bly, samt en rekke organiske forbindelser med de kryptiske betegnelsene PAH, PCB, dioksiner, DDT og ftalater.

Organiske miljøgifter konsentreres i de marine næringskjedene. I høye konsentrasjoner kan stoffene gi alvorlige biologiske effekter, blant annet på torskens egganlegg og gytetidspunkt.

  • Petroleumsvirksomheten på norsk sokkel medfører utslipp av produksjonsvann på cirka 120 millioner kubikkmeter. Dette vannet inneholder små mengder alkylerte fenoler som antas å gi hormonforstyrrende effekter.

- Nå starter snart oljevirksomheten i Barentshavet. Bør industrien få slippe ut slikt produksjonsvann i selve oppvekstområdet for vår viktigste fiskeart? spør Ole Arve Misund.

RØMMER: Fiskeoppdrettere i Flekkefjord begynte søndag å slepe merder med laks.