ØKER:  Klimautslippene i Norge har økt med 3,9 prosent siden 1990. Fra 2014-2015 økte de med 1,5 prosent. Her fra Klemetsrudanlegget i Oslo.
Foto: Luca Kleve-Ruud / Samfoto
ØKER: Klimautslippene i Norge har økt med 3,9 prosent siden 1990. Fra 2014-2015 økte de med 1,5 prosent. Her fra Klemetsrudanlegget i Oslo. Foto: Luca Kleve-Ruud / SamfotoVis mer

EU har kuttet sine klimautslipp med 20 prosent. I Norge stiger de

- Litt kynisk kan en si at det å forhandle med EU er et triks for å slippe å lage en klimapolitikk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): De fleste andre rike lands utslipp går ned. EUs utslipp har gått ned med 24 prosent siden 1990 —de overoppfyller dermed målene de har satt seg. Også i USA går utslippene ned.

I Norge gikk derimot klimautslippene opp med 1,5 prosent i fjor sammenliknet med året før, viser de nyeste tallene fra SSB. Siden 1990 har de økt med 3,9 prosent.

­ - Er ikke målet - Det er ikke rart at utslippene i Norge ikke går ned, når dette ikke er målsettingen, påpeker Elin Lerum Boasson, seniorforsker ved Cicero.

For Norge skiller seg ifølge Boasson fra alle andre land i verden ved at vi ikke har noen klare mål for hvor mye kutt som skal tas internt, eller hvor mye forskjellige deler av samfunnet må kutte.

Disse måltallene forsvant en gang mellom den rødgrønne regjeringens første og andre klimamelding, med påfølgende klimaforlik på Stortinget. Siden har det vært uenighet om de gjelder eller ikke.  

- I Norge vet vi ikke hva som er målene for tida, mener Boasson.

- Blir krevende På spørsmål fra Dagbladet på om han kan avklare hva som egentlig er Norges mål for 2020, svarer klima- og miljøminister Vidar Helgesen at regjeringen baserer seg på klimaforliket.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Fram til 2020 skal utslippene kuttes i Norge eller utlandet tilsvarende 30 prosent av utslippene i 1990. Vi skal kutte både i Norge og ute. Dette er vår Kyoto-forpliktelse og et klart mål. Det er i tillegg en ambisjon fra klimaforliket at to tredeler av de samlede kuttene skal tas i Norge.

- Vi kan vel trygt slå fast at vi ikke kommer til å klare det?

- Vi sier at det blir krevende å nå målet om to tredeler hjemme, men vi vil nå 2020-målet om å kutte utslippene med 30 prosent.

- Det er vel ikke mulig å få til to tredels kutt i Norge når vi ikke har redusert utslippene i Norge noe siden 1990, men økt dem?

- Basert på utslippsbanen og framskrivningene så konstaterer vi at det er krevende. Men vi vil ikke gå bort fra målet, for det er viktig å ha et mål. Og det overordnede målet vil vi altså nå: Vi vil klare å kutte 30 prosent ute og hjemme.

- Vi når målet med å kutte alt i utlandet gjennom kvoter?

- Ja, sier Helgesen men påpeker at vi har fått til betydelige reduksjoner nasjonalt i forhold til utslippsbanen fra 1990.

Han svarer et klart  «ja» på at han er trygg på at kvotene Norge kjøper fører til faktiske utslippsreduksjoner.

- Det er helt konkrete prosjekter der store mengder metan samles opp fra gjødselanlegg for eksempel. Jeg er helt trygg på at det gir store utslippskutt. Så har vi EU-kvoter i tillegg.


- Globalt kvotesystem fungerer ikke For Norges strategi er å redusere utslippene globalt gjennom kjøpt og salg av klimakvoter. Men Cicero-forskeren den globale delen av kvotesystemet, der bedrifter og land kan kjøpe kvoter i fattige land, har feilet.

- Vi har jobbet for å få på plass et internasjonalt system for prising av CO2 som fører til faktiske utslippsreduksjoner andre steder. Vi har virkelig prøvd, men vi har ikke lykkes.  Nå er vi nesten det eneste landet som kjøper globale klimakvoter. Systemet blir borte i 2020, og vi vet ikke om det kommer noen erstatning. Det er et kritisk spørsmål for Norge om vi kan fortsette med denne linjen, om det i det hele tatt blir mulig, advarer Boasson.

Også professor Knut Einar Rosendahl ved Handelshøyskolen NMBU mener det globale kvotesystemet Clean Development Mechanism (CDM) ikke fungerer optimalt.

-  Det har vært mye kritikk av at disse kvotene ikke fører til den utslippsreduksjonen de skal. EU har delvis strammet inn på kjøp av disse kvotene. Fra 2020 skal ikke medlemslandene kunne kjøpe kvoter utenfor EU lenger. Om Norge blir enige med EU om en felles avtale for klimakutt, vil vi heller ikke kunne kjøpe kvoter utenfor EU for å oppfylle avtalen, sier professoren som har kvotemarkedet som forskningsfelt.

- I motsetning til CDM-systemet, er systemet for kvotekjøp i EU et fungerende system, selv om det har sine svakheter, presiserer han.

Kan skje etter neste valg Den nye regjeringen snakker ikke så mye om 2020-målene, som om målene for 2030.

Sammen med EU skal Norge kutte utslippene i de sektorene som ikke er med i EUs kvotesystem med 40 prosent innen 2030. Hvor mye av kuttene som Norge må stå for, og hvor mye som skal tas internt er uvisst.

- I løpet av 2016 skal EU forhandle om kuttene. Først vil EU ta sin del, så kommer Norge inn. Kuttene kommer til å ligge mellom 0 og 40 prosent, og de vil ta hensyn til BNP, sa daværende Klima og miljøvernminister Tine Sundtoft da.

- Dette betyr ingenting. Vi venter på at EU skal bli enige. Kommisjonen skal legge fram sitt forslag før sommeren. Så skal de bli enige.  Så skal de forhandle med Norge om hvor store kutt vi skal ta. Jeg tror dette kan ta lang tid, kanskje 1, 5 år, sier Elin Lerum Boasson.

Med andre ord, etter neste Stortingsvalg.

- Om man er litt kynisk kan en si at det å forhandle med EU er et triks for å slippe å lage en klimapolitikk. De har ikke begynt å utforme norsk klimapolitikk for 2030, sier Cicero-forskeren.

Hun mener den sittende regjeringen ikke har brukt de mulighetene de har hatt til å klargjøre hva som er deres klimapolitikk.

- Kanskje de så hvor mye den forrige regjeringen sleit og unngår det, spør hun.

- Må tenke nytt Dette avvises av klima- og miljøministeren:

- Nå har vi 30 års erfaring med klimamål som ikke er nådd. Da er det grunn til å tenkte nytt. Vi ønsker å samkjøre vår klimapolitikk med EU. Det vil sikre et høyt ambisjonsnivå. Rammene er de samme som for andre europeiske land. Det er viktig for forutsigbarheten til alle aktørene. Det gir en mer forpliktende ramme enn det vi tidligere har hatt. Han mener det er feil at regjeringen kjøper seg tid til etter valget.

- Forslaget til EU-kommisjonen kommer i sommer. Det vil ligge til grunn for arbeidet med 2030-tiltak. Og jeg har ingen illusjoner om at det ikke blir noen debatt av det, sier han.     

KREVENDE:  Klima- og minjøvernminister Vidar Helgesen sier det blir krevende å nå målet om to tredels kutt av klimagassutslippene fra 1990 innen fire år. Utslippene i Norge har økt siden 1990- ikke sunket. 

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
KREVENDE: Klima- og minjøvernminister Vidar Helgesen sier det blir krevende å nå målet om to tredels kutt av klimagassutslippene fra 1990 innen fire år. Utslippene i Norge har økt siden 1990- ikke sunket. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer