EU i stampe

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BRUSSEL (Dagbladet): Den Europeiske Unionen er utslått av krise og utslitt av utvidelse. Tsjekkias presidentskap, som er over 1. juli, har vært seks måneders dvale. Deltakelsen i valget til Europaparlamentet denne måneden nådde en ny bunn. Lisboa-traktaten er ennå ikke klar og møter nå nye farer.

Toppmøtet, hvor konservative regjeringer er i flertall, kommer ventelig til å gi José Manuel Barroso fem nye år som president i Kommisjonen. Men Parlamentet har et ord med i laget, og der har man blitt enige om å utpeke den neste presidenten i Kommisjonen under Lisboa-traktaten, som ennå ikke er vedtatt. Toppmøtet skal gi Irland noen garantier i etiske spørsmål, om skatt og om nøytralitet som gjør det mulig å holde ny folkeavstemning om traktaten, men garantiene må ikke samtidig gi presidentene Vaclav Klaus i Tsjekkia og Lech Kaczynski i Polen nye påskudd til å ikke undertegne traktaten. Om irene igjen, i strid med meningsmålingene, skulle si nei, er denne grunnlovstrakaten død, men det kan den også være om det blir en utsettelse. Så håpløst som statsminister Gordon Brown ligger an i Storbritannia, kan det bli valg og regjeringsskifte der. Konservative David Cameron har lovt å holde folkeavstemning om traktaten. I så fall ventes britene å si nei. Da er ikke bare traktaten død, men på fastlandet vil dette oppfattes nesten som britisk utmelding av EU.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Uten Lisboa-traktaten må de halvårlige presidentskapene på omgang fortsette, i stedet for en president i EU valgt for to og et halvt år. Tsjekkias presidentskap dette halvåret er en rein skandale og det beste forsvaret for traktaten. Flere stats- og regjeringssjefer gadd ikke engang møte opp til toppmøter i Praha. Midt i presidentskapet falt statsminister Mirek Topolanek, som seinere dukket opp naken på et bilde fra feriestedet til Silvio Berlusconi, Italias statsminister. EU-hateren president Klaus, som sammenlikner EU med Sovjetunionen, satt ved EU-roret.

Uten Lisboa-traktaten blir det heller ingen utvidelser, men det er det heller ikke stemning for blant velgerne, og de håpefulle kan bli sittende på venteværelset lenge. Fem år etter den historiske utvidelsen med ti nye medlemsland fra Øst-Europa, i mai 2004, har gleden gått over i sutring. Mer enn en tredel av innbyggerne i EU, 36 prosent, mener utvidelsen har svekket EU. Mindre enn halvparten, 48 prosent, mener utvidelsen har styrket EU. Og med i dette er også innbyggerne i de ti landene som kom med i 2004, pluss Romania og Bulgaria, som kom med i 2007, hvor flertallet jamnt over er klart til fordel for utvidelse. Mye, mye verre er det i noen av de «gamle» medlemslandene. I Frankrike mener 54 prosent utvidelsen har svekket og 36 prosent at den har styrket EU. I Tyskland er det 48 mot 38, i Østerrike 52 mot 33, i Belgia 53 mot 40 og i Luxemburg 54 mot 35, alt i prosent, alle med et negativt flertall mot utvidelsen. Tallene er fra Eurobarometeret.

Naturligvis kommer ingen nye land med i EU uten støtte fra både Frankrike og Tyskland.

Til å begynne med var det «den polske rørleggeren» som vakte bekymring blant folk i vest, håndverkere som kom østfra og tok arbeidsplassene. Men den fryktede flommen kom ikke. De 900 000 som fantes før 2004 økte til to millioner. Og nå vender mange av gjestearbeiderne hjem igjen, fordi det under krisa ikke er flere hus å bygge i Spania, Storbritannia eller Irland.

Fra 2004 til 2008 opplevde de nye landene en økonomisk tilleggsvekst på 1,75 prosent i året som følge av medlemskapet. I gjennomsnitt vokste økonomiene deres 5,6 prosent i året, med topper på 7 og 10 prosent i Slovakia og Baltikum. Nå er det slutt. Regjeringene i Ungarn og Latvia har falt som følge av krisa. Øst-Europa har fått noe hjelp, men det er grenser for hva «de tolv gamle» vil punge ut i krisetider. Slovenia, Slovakia, Kypros og Malta fikk innført euro før krisa, men for de andre er drømmen om euro bare en drøm.

Nå står Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Montenegro og Serbia i kø for medlemskap. Der har Tyrkia stått lenge. Bare Kroatia, og Island hvis landet søker, har en rimelig kort vei til medlemskap, i beste fall kan det skje i 2012 eller 2013. Men nå ligger Kroatia i grensetvist med medlemslandet Slovenia.

Kriser er ikke noe nytt for EU, som alltid har vaklet videre fra forlik til forlik, ett steg fram og to tilbake eller omvendt. Nå står EU der, for stort til å få vedtatt reformer, men uten reformer ingen utvidelse.