TIL LUXEMBOURG: Finansminister Siv Jensen (Frp) er på vei til møte i Luxembourg. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
TIL LUXEMBOURG: Finansminister Siv Jensen (Frp) er på vei til møte i Luxembourg. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpixVis mer

EU kan få større makt over norske banker

Norge og EU har kommet fram til en ordning som innebærer at norske banker må tåle å bli styrt fra Brussel, mot at de også i fremtiden får tilgang til EUs indre marked.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Finansminister Siv Jensen (Frp) deltar tirsdag på det årlige ECOFIN-møtet i Luxembourg. I forbindelse med møtet er det planlagt en felles pressekonferanse med EU-kommissær Michel Barnier og de øvrige EFTA/EØS-landene.

Ifølge Aftenposten og Dagens Næringsliv kommer Jensen her trolig til å presentere en løsning på floken mellom EU og Norge som har pågått i mer enn tre år. Partene har siden 2011 prøvd å finne ut hvordan Norge skal delta i EUs finanstilsyn uten at det krasjer med Grunnlovens bestemmelser om nasjonal suverenitet.

Løsningen som skal vedtas på møtet mellom EFTA-landene og EU-landene tirsdag, innebærer ifølge Aftenposten at det ikke lenger kun er det norske Finanstilsynet som skal kontrollere norske banker og forsikringsselskap. EFTAs overvåkingsorgan for EØS-avtalen får utvidet makt over finansinstitusjonene.

Suverenitet Etter det Dagens Næringsliv erfarer, vil EFTA-landene gjennom overvåkingsorganet ESA opprette en egen tilsynsordning, etter mal av EUs. Norge må da underlegge seg en overnasjonal myndighet, men ESA istedenfor EU. EU har ifølge avisen sikret seg retten til å være representert i dette nye byrået på samme måte som EFTA-landene sitter i EUs.

Saken er kontroversiell, ikke minst blant EU-motstandere, og den ses på av den norske regjeringen som så inngripende i norsk suverenitet at Stortinget må stemme over forslaget i henhold til Grunnlovens paragraf 115 om overføring av myndighet til internasjonale organer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det kreves tre firedels flertall for at Stortinget skal gå med på å gi fra seg suverenitet for første gang siden tilslutningen til EØS-avtalen i 1992. Nei-partiene SV og Senterpartiet har i dag bare 18 mandater på Stortinget, men det trengs støtte fra 43 representanter for å stanse tilslutningen til det nye tilsynet.

Presedens Finansminister Siv Jensen orienterte Stortingets Europa-utvalg om saken mandag, skriver Dagens Næringsliv.

- Det er altså første gang på over 20 år at paragrafen brukes. Det vil kunne sette en viss presedens framover. Den underliggende realiteten er at EU i stadig større grad gir kompetanse til denne typen organer, på områder Norge ønsker å slutte seg til. Derfor vil bruk av paragrafen kunne aktualiseres også i andre saker i årene som kommer, sier professor Fredrik Sejersted ved Universitetet i Oslo til avisen.

Det var Sejersted som ledet Europautredningen som ble overlevert regjeringen i januar 2012. Utredningen gjennomgikk EØS-avtalen og andre aspekter ved Norges forhold til EU.

- Liten praktisk betydning Etter det Dagens Næringsliv erfarer, ser Finanstilsynet det som lite trolig at den nye tilsynskonstruksjonen får stor praktisk betydning for Norge. Årsaken er at den ene delen av kompetansen til tilsynet ligger i overvåking av kredittvurderingsbyråer og transaksjonsregistre, som ikke finnes her til lands.

Tilsynet har også kompetanse innenfor generelle tiltak i krisehåndteringstider med forbud mot noen spareprodukter og såkalt shortsalg. Dette vurderes uansett å være i tråd med norske interesser.

Sejersted sier også at så lenge det norske Finanstilsynet gjør jobben sin, vil ikke myndighetsoverføringen bli aktualisert.

- Den viktige jobben EUs finanstilsyn gjør, er i det daglig løpende arbeidet med å utforme nye standarder og legge premissene for politikk. Der er det viktig at Norge er med, sier Sejersted til avisen. (NTB)