Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

EU-landene vil ta «sin del»

- For dårlig, mener Naturvernforbundet. Bellona er fornøyd.

ER ENIGE: - EU er i klimaledelsen, sa svenskenes statsminister og EU-formann Fredrik Reinfeldt i dag. Foto: AP/ SCANPIX.
ER ENIGE: - EU er i klimaledelsen, sa svenskenes statsminister og EU-formann Fredrik Reinfeldt i dag. Foto: AP/ SCANPIX. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| EU-lederne er i dag blitt enige om et forhandlingsmandat om klimafinansiering av klimatiltak og klimatilpasning i sør foran forhandlingene i København i desember.

- EU har nå et mandat, en sterk posisjon, og EU er fortsatt i ledelsen på klima. La oss håpe andre vil følge etter, sier Sveriges statsminister og EU-formann Fredrik Reinfeldt ifølge NTB.


EU har konkludert med at klimaendringer i fattige deler av verden vil koste 100 milliarder euro årlig til 2020. De er mener at rike land skal betale mellom 22 og 50 av disse milliardene årlig.


Miljøvernere har de siste dagene fryktet en kollaps i EUs arbeid med å finne en felles plattform. Bellona er derfor svært fornøyd med dagens avtale.


— Dette er en stor og betydelig sum penger. Selv om vi i Bellona kunne ønske oss mer, er dette med på å bidra positivt til forhandlingene i København, sier Frederic Hauge i en pressemelding.


Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet ser annerledes på saken.


- Når EU sier at rike land skal bidra med 22 - 50 av totalt 100 milliarder, skyver de en stor del av regninga over på u-landene. EU vil dessuten ikke tallfeste hvor mye de skal betale, og sier bare at de vil ta en «fair share». Dette er ikke veldig konstruktivt, og kan bidra til å forsterke kløften mellom rike og fattige land i klimaforhandlingene, mener Haltbrekken.


Norges forhandlingsleder, Hanne Bjurstrøm, sa tidligere denne uka at hun ikke tror på noen juridisk bindende og ratifiserbar avtale i København i desember, men har håp om at man klarer å få til en politisk avtale. Statsminister Jens Stoltenberg har fortsatt som mål å få til en juridisk avtale mellom landene om utslippsreduksjoner.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media