Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

EU med foreløpig løsning på landbruksstrid

BRUSSEL: Landbruksavtalen EUs landbruksministre ble enige om i natt er full av reservasjoner, og spørsmålet gjenstår om EUs stats- og regjeringssjefer vil godta den.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Landbruksavtalen baner veien for enighet om Agenda 2000, EUs altomfattende framtidsplan som gjelder hele EUs budsjett for perioden 2000-2006. I tillegg til landbruk gjelder Agenda 2000 også hvilket nivå det i framtiden skal være på overføringer til fattige regioner.

Forhandlingene om Agenda 2000 har vært en øvelse for EU-landene i å bli enige om å bruke mindre penger, for å forberede opptaket av nye medlemmer fra øst- og mellomeuropa.

I disse forhandlingene har landbruksspørsmålet vært det viktigste. Den felles landbrukspolitikken legger beslag på rundt halvparten av EUs budsjett på drøye 700 milliarder kroner. Kampen har stått om å forene alle nasjonale ønsker om bibehold av særordninger og samtidig få utgiftsnivået ned.

Priser ned

Avtalen som landbruksministrene ble enige om i Brussel natt til i dag, innebærer at de garanterte minsteprisene på korn og oksekjøtt senkes med 20 prosent, og at et eventuelt tap for bonden som følge av det kun kompenseres med 80 prosent i direkte støtte. Det omstridte spørsmålet om EUs melkekvoter ble utsatt til 2003, da skal også den vedtatte prisreduksjonen for meieriprodukter på 15 prosent tre i kraft.

Både Sverige og Finland var svært fornøyd med avtalen, og hevdet at de hadde fått gjennomslag for alle krav som var stilt.

Godtatt?

Spørsmålet som ble gjentatt i ministerrådets korridorer i Brussel torsdag, var om avtalen vil passere når den legges fram for EUs stats- og regjeringssjefer på toppmøtet i Berlin om snaue to uker.

Der skal den nemlig «parres» med de andre elementene i Agenda 2000, og flere uttrykte tvil om dette lar seg gjøre uten å foreta betydelige justeringer. I forhold til kommisjonens forslag er landbruksavtalen dessuten allerde betydelig utvannet.

- Arbeidet ser uferdig ut, sa Frankrikes landbruksminister Jean Glavany.

Hovedproblemet ser ut til å være at landbruksministrene ikke har holdt seg innenfor rammen de ble enige om på knappe 350 milliarder kroner. Tysklands landbruksminister Karl-Heinz Funke innrømmet at denne grensen var oversteget med 2 prosent.

I tillegg fikk ikke avtalen støtte av Portugal. Frankrike, Nederland, Storbritannia og Sverige reserverte seg alle mot avtalen nettopp på grunn av at utgiftstaket, som ble oppfattet som absolutt, ble brutt.

Rabatt

Det blir nå opp til EUs stats- og regjeringssjefer å finpusse avtalen og få den til å passe inn i Agenda 2000.

Det gjenstår imidlertid mye arbeid før en endelig reform er på plass. I spørsmålet om regionalstøtte står blant andre Tyskland og Spania steilt mot hverandre. Tyskland, som er ivrige etter å redusere sitt store nettobidrag til EUs felleskasse, har gått til angrep på overføringene til EUs sørlige områder, noe som har opprørt Spania. Spania er på den andre siden stormottaker av overføringer fra Brussel, og to så ulike utgangspunkt er ikke lett å forene.

I tillegg kommer det til å bli debatt om spesialrabatten Storbritannia oppnådde i 1984, og som utgjør over 20 milliarder kroner. Flere land mener den må reduseres for å komme fram til en byrdefordeling som er mer rettferdig, men statsminister Tony Blair har gjort det klart at rabatten ikke er gjenstand for diskusjon.

Det gjenstår derfor å se om de 15 EU-landene klarer å holde tidsfristen de har satt og bli enige i Berlin 24. og 25. mars.

(NTB)