STILLER KRAV: Storbritannias EU-ambassadør, Tim Barrow (t.v.) overleverte landets formelle varsel om de planlegger å forlate EU til unionens president, Donald Tusk i mars. Nå venter tøffe forhandlinger. Foto: AFP PHOTO / POOL / Emmanuel DUNAND
STILLER KRAV: Storbritannias EU-ambassadør, Tim Barrow (t.v.) overleverte landets formelle varsel om de planlegger å forlate EU til unionens president, Donald Tusk i mars. Nå venter tøffe forhandlinger. Foto: AFP PHOTO / POOL / Emmanuel DUNANDVis mer

EU med tøffe krav før toppmøte om brexit

EUs forhandlingsposisjon er i ferd med å hardne før toppmøtet der retningslinjene for de kommende forhandlingene med Storbritannia skal vedtas.

Stats- og regjeringssjefene i de 27 landene som blir værende i EU, skal møtes i Brussel lørdag ettermiddag for å vedta det ni sider lange dokumentet med retningslinjer for brexitforhandlingene.

Et første utkast til retningslinjer ble lagt fram 31. mars, bare to dager etter at britene formelt erklærte at de ville melde seg ut av EU.

Siden har EU-landene holdt en rekke møter for å flikke på dokumentet. De siste brikkene skal ha falt på plass på mandag, og utkastet var da strammet opp på flere punkter.

Krever borgerrettigheter

EUs president Donald Tusk har allerede varslet at hans førsteprioritet vil være å sikre rettighetene til EU-borgere som bor i Storbritannia. Ifølge EUs egne beregninger er det snakk om tre millioner mennesker. I tillegg er én million briter bosatt i andre EU-land.

EU vil nå kreve at alle som har bodd i Storbritannia sammenhengende i fem år eller mer, skal ha rett til permanent oppholdstillatelse.

Det kommer fram i utkastet til retningslinjer slik det ser ut etter mandagens møte. Utkastet er lekket til en rekke medier, og det er ikke ventet at det vil bli gjort vesentlige endringer i det før toppmøtet på lørdag.

For britene vil det trolig bli vanskelig å godta det nye kravet fra EUs gjenværende medlemsland.

Strengere finanskrav

EU ligger også an til å skjerpe kravene til finanssektoren, som er svært viktig for London. Skal finansielle tjenester inngå i en framtidig frihandelsavtale mellom EU og Storbritannia, må britiske finansselskaper godta det tilsynsregimet og de reglene og standardene som gjelder i EU, fastslås det.

Ifølge nyhetsbyrået Bloomberg forteller en EU-kilde at det var Frankrike som insisterte på å få dette punktet inn i retningslinjene.

EU-diplomatene har også spisset formuleringene i dokumentet om hvor mye penger EU skal kreve fra britene når de trekker seg ut.

EUs krav er nå at britene fullt ut må betale sitt bidrag til EUs langtidsbudsjett, som løper over sju år fra 2014 til 2020. Grunnen er at britene selv har vært med på å vedta dette budsjettet.

Ønsker bred diskusjon

Torsdag skal utkastet til retningslinjer diskuteres på nytt på et ministermøte i Luxembourg.

Når stats- og regjeringssjefene samles til lunsj lørdag ettermiddag, ventes det at retningslinjene vil bli vedtatt uten at det blir noen diskusjon om ordlyden i forslaget. På toppmøtet legges det i stedet opp til en «bredere diskusjon» om brexit og de kommende forhandlingene.

EUs håp er at medlemslandene vil bruke anledningen til å vise britene at de står samlet foran de svært vanskelige forhandlingene.

Storbritannias statsminister Theresa May har samtidig forsøkt å styrke sin egen forhandlingsposisjon ved å utlyse nyvalg 8. juni.

Det er ikke ventet at reelle forhandlinger vil komme i gang før etter valget, der det spås brakseier for May og det konservative partiet.

(NTB)