Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

EU-medlem for enhver pris

WARSZAWA (Dagbladet): EU-flagget henger allerede side om side med det polske flagget utenfor enkelte hoteller i Krakow og Warszawa. Polske EU-tilhengere har også klistret blå EU-oblater på venstre side av bilnummeret slik at det ser ut som om bilen kommer fra et ekte EU-land.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ønsket om medlemskap i EU er til å ta og føle på i Polen. Rundt 60 prosent av befolkningen sier ja til medlemskap, gruppa av usikre er stor, men den etablerte nei-gruppa har i dag bare oppslutning fra 3- 4 prosent. I det politiske miljøet er det nesten samstemt jubel for medlemskap.

Ingen mot

- Ingen polsk politiker ved sine fulle fem er imot polsk medlemskap i EU, sier en høytstående tjenestemann til Dagbladet.

Men fortsatt er det mange skjær i sjøen for den polske EU-offensiven.

Selv om EU-kommisjonen har proklamert at utvidelsen østover er den viktigste saken for fred og vekst, er tonen blitt stadig mer anstrengt jo nærmere man kommer reelle forhandlinger.

- Det er åpenbart ingen filosofiske motforestillinger i EU om en utvidelse østover, men en rekke praktiske problemer gjenstår å løse, sier direktør Maciej Popowski ved det polske EU-departementet til Dagbladet.

- EU har åpnet for en debatt om en såkalt fleksibel integrasjon?

- Vi forstår dette positivt og er ikke imot at søkerlandene kan få en mulighet til forskjellig fart inn i EU.

Lavere subsidier

I forhold til EUs regelverk, blant annet reglene om jordbrukssubsidier, vil en utvidelse med dagens søkerland Polen, Tsjekkia, Estland, Kypros, Ungarn og Slovenia bli svært kostbart for dagens EU-medlemmer.- Flere land har foreslått å endre reglene før nye medlemmer får komme inn?

- Det er åpenbart at nivået på subsidier vil synke, og spørsmålet om direkte overføringer må EU og søkerlandene komme tilbake til på et seinere tidspunkt, sier Maciej Popowski.

Frankrike mener det er nødvendig å føre en tøff linje overfor søkerlandene. I Polens tilfelle frykter franskmennene en for svak grensekontroll når Polen blir EUs yttergrense mot øst. Spania er bekymret over at landene i øst kan komme til å forsyne seg for mye av de overføringene som i dag går sørover i Europa. Østerrike er redde for masseinnvandring av arbeidskraft, og viser til EUs egne beregninger om at 300000 arbeidssøkere fra øst vil komme vestover i det øyeblikket søkerlandene blir med i EU. Og bare i overkant av 30 prosent av befolkningen i EU synes det er viktig med en utvidelse.

- Det er klart at alt dette representerer et problem. Det gjør at det er viktig for oss å få fram både vårt syn og realitetene bak alle disse motforestillingene. Derfor er det nå bevilget 78 millioner zloty (nær 160 millioner kroner) for å forklare Polens situasjon i EU-landene. Pengene vil i første rekke bli brukt til å nå beslutningstakere, politikere, medier og fagforeningsledere i EU, sier Popowski.

Hestekur

Den økonomiske hestekuren Polen har vært gjennom etter kommunismens fall har gjort landet til en lysende stjerne i øst, og de fleste andre søkerland må finne seg i å stille bak Polen i medlemskøen.

Overgangen til markedsøkonomi i Polen førte til å begynne med til at landet fikk en enorm inflasjon, lavere levestandard, og til store forskjeller i det polske samfunn. Men de siste åra har landet hatt en eventyrlig vekst i brutto nasjonalprodukt. Den årlige økningen i BNP har ligget på rundt fem prosent, mye bedre enn i rike land som Tyskland og Frankrike.

Fortsatt er det store forskjeller mellom by og land, men det tror polakkene at medlemskapet vil bidra til å rette på.

KLASSESKILLER: Forskjellene mellom velstående og fattige er blitt større i Polen, men landet har hatt en eventyrlig økonomisk vekst de siste åra.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media