- EU-motstanderne må våkne

25. september feirer «Nei til EF» 30-årsjubileum for Norges nei til EEC. Om drøyt to måneder er det åtte år siden velgerne sist sa nei til EU. Mens nei-folket feirer, vil Høyre-folk nå tørke støv av medlemskapsdebatten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Eksstatsminister Kåre Willoch (H) mener det er på tide at EU-motstanderne våkner og ser at EU er eneste mulighet til å balansere USAs voldsomme verdensmakt. Hans partikollega, utenrikspolitiker og stortingsrepresentant, Julie Christiansen mener norske politikere er blitt apatiske og redde for å diskutere EU. Hun vil ha dem ut av gjemselet.

- ROLLEN SOM VERDENS eneste supermakt er blitt uhåndterlig også for USA selv. Det er viktig at det bygges opp en balanse. De nærmeste 50 åra må den balansen være Europa. Og hvis Norge vil være en reell faktor i verden og ikke bare en høyt anerkjent produsent av gode råd, så må vi være med i organisasjonen som utvikler det, altså EU, sier Willoch.

EU og Norge

  • EU har 15 medlemmer: Frankrike, Italia, Tyskland, Nederland, Belgia, Luxembourg, Storbritannia, Irland, Spania, Portugal, Hellas, Danmark, Sverige, Finland, Østerrike.
  • Fremskrittspartiet er nødt til å ta stilling. Det holder ikke at et av landets største partier ikke har mening om hvordan norske nærings- og sikkerhetsinteresser skal ivaretas, mener Høyre-kvinnen.
  • Senterpartiet må svare på hvordan de skal ta vare på fiskeri og havbruk uten å sikre bedre markedsadgang.
  • Regjeringspartner KrF må bestemme seg for om de fortsatt bare vil være observatører og lage samarbeidsløsninger med EU.
  • SV bør se på EU-utvidelsen østover som et stort solidaritetsprosjekt, og Venstre bør tenke på mulighetene for å bedre miljøet som medlem av EU. - Også ja-partiene Arbeiderpartiet og Høyre har problemstillinger de bør tenke igjennom, understreker stortingsrepresentanten.

    - Betyr dette at stortingsvalget i 2005 bør bli et EU-valg?

    - Det viktigste er å få fokusert på utfordringene. Jeg frykter ikke at det blir et EU-valg. Men det er ikke sikkert at det er riktig tidspunkt, sier Christiansen.

  • 13 land har søkt om EU-medlemskap: Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Bulgaria, Romania, Slovenia, Malta, Kypros, Tyrkia.
  • Norge sa nei til EU-medlemskap i 1972 og i 1994.
  • EØS-avtalen (1994) mellom Norge, Island, Liechtenstein og EU er den mest omfattende internasjonale avtalen Norge har inngått.
  • Avtalen gir Norge tilgang til EUs indre marked.
  • Fisk og landbruk er i hovedsak ikke del av EØS.
  • Norge er medlem av grense- og politisamarbeidet Schengen.
  • Norge har vetorett i samarbeidsorganet EU/EØS, men har aldri brukt retten.

  • Hver måned fattes mange beslutninger som utvider EUs lovgivning i EØS-området.

Han peker på at USA mer og mer velger å gjøre ting alene.

- Det kan ha noe å gjøre med det at de oppdaget sin kraft etter 11. september. De oppdaget et overdimensjonert selvbilde, sier Willoch, som har vært på den tapende sida i to folkeavstemninger. Nå går han til angrep på venstresida i norsk politikk.

- På 1960- og 70-tallet var det et kronargument for venstresida at hvis EU skulle bli en alleuropeisk organisasjon, så hørte Norge hjemme der. De la vekt på at EU var en eksklusiv klubb, og sa derfor nei. Nå forandrer det seg. Og det bør venstresida ta konsekvensen av, sier Willoch, som skal delta i debatt på 30-årsdagen.

WILLOCH ER ENIG MED partikollega Julie Christiansen, som mener Stortinget er blitt apatisk i forhold til EU. Willoch anklager nei-folk for ikke å ta konsekvensene av det de ser.

- EU har også fått globale oppgaver ved å balansere USA. En skulle tro at venstresida var interessert i å være med i en organisasjon som USA er nødt til å forholde seg til når de skal gjøre noe, sier Willoch.

Han mener at Norge er i ferd med å utvikle seg til et lydrike i forhold til EU fordi vi ikke er med der beslutningene tas.

- Dessuten er det påfallende at man venter med å gjøre noe til motparten er blitt mye større, når alle de østeuropeiske landene er med i EU, sier Willoch.

- Men folket har sagt nei. Vil du aldri akseptere resultatet av folkeavstemningene?

- Jeg har akseptert det i massevis, men jeg mener man må følge med i timen.

- Tror du opinionen i Norge vil snu?

- Ja, men om det blir i min levetid, gjenstår å se, sier Willoch.

Også den yngre garde i Høyre vil ha EU opp på dagsorden:

- Et hovedproblem i europapolitikken er at vi er så redde for å skyve hverandre ned i skyttergravene at vi gjemmer oss bort i en krok når EU nevnes, sier Willochs partikollega, stortingsrepresentant Julie Christiansen.

HØYRE SITTER I EN REGJERING der EU-medlemskap er utelukket fra dagsordenen. Likevel vil Christiansen at alle partier på Stortinget sørger for å ha gjort opp sin mening om EU innen stortingsvalget i 2005.

- Stortinget er blitt apatisk på grunn av EU-striden og er hemmet av uenighetene. Vi ser på alt som skjer i EU, uten å diskutere det. Nå må vi ta for oss de utfordringene EU-samarbeidet stiller, sier hun.

- Har ikke Høyre selv lagt lokk på debatten ved å gå inn i et regjeringssamarbeid som utelukker EU-medlemskap?

- Nei, regjeringen har prøvd å stimulere debatten. Men jeg innrømmer at partiet kunne gjort mer. Vi har nok hengt litt etter etter forrige folkeavstemning og har banket inn argumenter i stedet for å diskutere, sier Christiansen.

- Tror du EU kan diskuteres uten at det knyttes til medlemskap?

- Jeg tror at mange ønsker seg en debatt der de slipper å konkludere om de er for eller imot EU i første setning, sier Christiansen.

HUN MENER ARGUMENTENE fra folkeavstemningen i 1994 er foreldet og synes at utviklingen i EU bør diskuteres også her hjemme. Det gjelder både EU-utvidelsen østover, den norske EØS-avtalen og - ikke minst - hvordan EU-samarbeidet utvikler seg.

Ikke overraskende mener ja-kvinnen at nei-partiene har mest å svare på: