EU og USA krangler om hormonkjøtt

BRUSSEL (NTB): Striden mellom EU og USA om hormonkjøtt er i ferd med å trappes opp og truer med å forsure forholdet fullstendig mellom de to handelsblokkene. En uklar uttalelse fra handelsorganisasjonen WTO tolkes som seier av begge parter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bare minutter etter at appellpanelets konklusjon hadde lekket ut torsdag kveld, lød seiererklæringene på begge sider av Atlanteren.

Da den formelle rapporten forelå fredag, hadde partene for lengst gått i skyttergravene og tviholdt på sitt: USA krever at EU skal oppheve forbudet mot hormonbehandlet kjøtt, mens EU like kategorisk holder sine markeder stengt.

Norge har også forbud mot import av hormonkjøtt og må gjennom EØS-avtalen ha samme regler som EU overfor tredjeland på dette området. Norge har støttet EU i WTO, men er ikke formelt part i saken.

Seier for hvem?

- En klar seier. WTOs uttalelse viser at EU ikke har vitenskapelig grunnlag for å nekte amerikansk storfekjøtt innpass på europeiske markeder, utbrøt den amerikanske handelsrepresentanten Charlene Barshefsky.

- WTO støtter EUs forbudslinje. En seier for europeiske forbrukere og kampen for sunnere matvarer, heter det i en erklæring fra Europa-kommisjonen i Brussel.

Handelseksperter og diplomater i Geneve, der WTO har sitt hovedsete og der rapporten ble offentliggjort, sier oppgitt at veien framover synes uoversiktelig, og at det eneste som synes sikkert, er at striden om hormonkjøtt vil føre til mye skittkasting de nærmeste uker.

USA hevder å ha tapt hundrevis av millioner i eksportinntekter og kan komme til å kreve erstatning når appell-kjennelsen etter alt å dømme havner i WTOs tvisteløsningsorgan, en slags voldgiftsdomstol, senere på våren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Helomvending

USA brakte saken inn for WTO tidlig 1996, og fikk snart støtte av Canada. Påstanden var at EUs argumenter om helsefare ved bruk av veksthormoner var fordekt proteksjonisme. I august i fjor kom så et WTO-panel med en kjennelse som gikk sterkt i USAs favør, og de fleste regnet med at appellen programmessig ville gå i samme retning.

Men så skjedde ikke. På to av de tre punktene EU ble «dømt» i fjor, har det skjedd en overraskende helomvending. Men EU får stadig på pukkelen fordi det etter WTOs oppfatning ikke er framlagt tilstrekklige bevis for helsefare.

Kommisjonen tolker imidlertid kjennelsen slik at når EU innfrir kravet om grundigere dokumentasjon om farene ved hormonbehandlet kjøtt, og kommisjonen mener at dette er fullt mulig, er USAs klage endelig avvist og forbudet godkjent.

Høyere standarder

WTO gir EU rett til å ha høyere standarder for matsikkerhet enn det som står i internasjonale avtaler, men for at dette ikke skal dømmes som handelsproteksjonisme, må faren for folkehelsen dokumenteres.

Dette er imidlertid ikke et saksområde der forskere og eksperter har en ensartet oppfatning om hva som er sunt eller farlig, snarere tvert imot.

Appell-kjennelsen åpner imidlertid for at det er tilstrekkelig for EU å vise til anerkjente forskere og miljøer som mener at hormonkjøtt kan øke faren for sykdommer, for eksempel kreft. Noe entydig svar fra en samlet forskningsverden kreves ikke.

Kilder i Brussel sier at EU her har en betydelig jobb å gjøre, men at tiden arbeider for Europa. Stadig flere forskere har betenkeligheter ved bruk av hormoner, og i opinionen har kugalskap, genmodifiserte matvarer og veksthormoner skapt et klima av mistro og bekymring.

(NTB)