OMSTRIDT: I Saint-Nazaire, vest i Frankrike, har man bygd krigsskipet «Vladivostok» som skal leveres til Russland i oktober. Et andre krigsskip skal etter planen leveres i 2016 og seile i Svartehavet. Foto: AFP / Scanpix / JEAN-SEBASTIEN EVRARD
OMSTRIDT: I Saint-Nazaire, vest i Frankrike, har man bygd krigsskipet «Vladivostok» som skal leveres til Russland i oktober. Et andre krigsskip skal etter planen leveres i 2016 og seile i Svartehavet. Foto: AFP / Scanpix / JEAN-SEBASTIEN EVRARDVis mer

EU presses til hardere straffetiltak mot Russland

Utenriksministrene i EU møttes tirsdag under sterkt press fra USA og en del medlemsland for å innføre bitende straffetiltak mot Russland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Storbritannia, Polen og Sverige, med støtte fra en del østeuropeiske land, mener EU hittil har behandlet president Vladimir Putin og Russland for mildt. Nå, etter fly-katastrofen i Ukraina, snakker man om å innføre et forbud mot alt salg av våpen.

- Vi burde ha hatt en våpen-embargo for ei god stund sia. Å levere våpen til Russland i denne situasjonen er litt vanskelig å forsvare, for å si det forsiktig, uttalte den svenske utenriksministeren, Carl Bildt før utenriksministrenes møte i Brussel.

Obama utålmodig
I USA er det slutt på tålmodet med europeerne. Både president Barack Obasma og utenriksminister John Kerry kaller det nedskutte flyet i Ukraina for «ei vekkeklokke for Europa». De er lei av unnskyldningene som EU bruker for å ikke straffe Putin hardere. Det vil ramme økonomien i EU og det vil true forsyningene av energi, er hva man pleier å innvende fra Brussel.

Men, det er Italia som har presidentskapet i EU dette halvåret, og statsminister Matteo Renzi har hittil ikke ønsket å straffe Russland for hardt. Akkurat dette ble brukt mot hans utenriksminister, Federica Mogherini, da Renzi forsøkte å få henne valgt til utenrikssjef i EU under det siste toppmøtet.

Både Italia, Frankrike og Tyskland nøler med å ta fram de hardeste virkemidlene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Franske krigsskip
Det mest iøyenfallende våpensalget, som tilfeldigvis faller sammen i tid med krisa i Ukraina, er Frankrikes salg av to store krigsskip til Russland. Verdien er 1,2 milliarder euro. Skipene er i klassen Mistral, de er amfibie-fartøyer og hangarskip for helikoptere. Det første, døpt «Vladivostok», er allerede betalt og skal leveres til Russland i oktober.

Dette er det for seint å stanse nå, sa Frankrikes president, François Hollande, mandag. Men det andre skipet, som skal leveres i 2016, kan bli stanset dersom EU vedtar et forbud mot salg av alle våpen til Russland.
 
- Det kommer an på Russlands holdning, sa Hollande under en årlig middag med journalister i Paris.

Dette salget er svært omstridt innad i EU, og i NATO, særlig i disse dager, og det er første gang Frankrikes regjering antyder et mulig skifte av holdning.

Det andre skipet, som etter planen skal døpes «Sevastopol», skal etter planen seile i Svartehavet. Det sies at ett Mistral-skip aleine kan hamle opp med sjøforsvarene i Romania eller Georgia.

«Fase tre»
Men utenriksministrene i EU har ikke fullmakt til å innføre det som kalles «fase tre» av straffetiltak som rammer hele sektorer av den russiske økonomien. Det kan bare stats- og regjeringssjefene gjøre under et toppmøte. Utenriksministrene kan imidlertid forberede dette steget.

De fleste landene i  EU har likevel allerede og i det stille innført et forbud mot salg av våpen til Russland. Dette kom da Russland annekterte Krim i mars. Myndighetene i de fleste av landene, da med Frankrike som et unntak, gir ikke eksport-tillatelse for våpen til Russland.

Neste steg fra USA og EU ville være å forsøke å kvele den finansielle sektoren i Russland. Og det kan videre komme på tale å forby salg av utstyr som kan brukes både sivilt og militært. Blant annet gjelder dette en del høyteknologisk utstyr som Russlands væpnede styrker kjøper fra Vesten.