EU reformeres

Unionstraktaten er EUs operativsystem. Den klargjør ansvarsforhold og prosedyrer for hvordan EU fungerer. Medlemsstatene endrer traktaten i regjeringskonferanser, den siste startet 14. februar og skal etter planen avsluttes i desember i Nice.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Ikke før var Maastricht-traktaten iverksatt, så startet neste regjeringskonferanse. Den munnet ut i Amsterdam-traktaten, som trådte i kraft i fjor. Og nå er det på'n igjen. Hvorfor skjer disse oppgraderingene av EUs traktater så ofte?

Det er minst to grunner. Det er et oppdemmet behov for å forbedre det bestående. Alle medlemsstatene må bli enige i konklusjonene, og alle må ratifisere den nye traktaten. I de siste regjeringskonferansene har de ikke klart å bli enige. Isteden har uløste problemer blitt skjøvet frem i tid. Og EU står stadig overfor nye utfordringer som krever nye løsninger, siden EU-landene ikke er blitt enige om verken EUs endelige utstrekning, mål eller arbeidsmåter.

Utfordringer

To utfordringer står i fokus denne gangen. EU skal utvide til Øst- og Sentral-Europa. Utvidelser er ikke noe nytt. Men hittil har utvidelsene skjedd ved små justeringer i operativsystemet. Nye medlemsland har stort sett ført til flere plasser i besluttende organer, med stort sett samme stemmevektsfordeling som før. Men når EU øker til 18, 20 og kanskje så mange som 27 medlemmer på lang sikt, vil systemet nå en kritisk grense. Flere hender på rattet og flere føtter på bremsepedalen hemmer effektive beslutninger, og øker muligheter for veto. De nye søkerlandene har også andre demokratiske, sosiale og økonomiske forhold, med behov for nye typer støtte og overføringer. Derfor må EU reformeres for å støtte de nye medlemslandene uten å true EUs egen handlekraft og stabilitet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer