EU reformeres

Unionstraktaten er EUs operativsystem. Den klargjør ansvarsforhold og prosedyrer for hvordan EU fungerer. Medlemsstatene endrer traktaten i regjeringskonferanser, den siste startet 14. februar og skal etter planen avsluttes i desember i Nice.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ikke før var Maastricht-traktaten iverksatt, så startet neste regjeringskonferanse. Den munnet ut i Amsterdam-traktaten, som trådte i kraft i fjor. Og nå er det på'n igjen. Hvorfor skjer disse oppgraderingene av EUs traktater så ofte?

Det er minst to grunner. Det er et oppdemmet behov for å forbedre det bestående. Alle medlemsstatene må bli enige i konklusjonene, og alle må ratifisere den nye traktaten. I de siste regjeringskonferansene har de ikke klart å bli enige. Isteden har uløste problemer blitt skjøvet frem i tid. Og EU står stadig overfor nye utfordringer som krever nye løsninger, siden EU-landene ikke er blitt enige om verken EUs endelige utstrekning, mål eller arbeidsmåter.

Utfordringer

To utfordringer står i fokus denne gangen. EU skal utvide til Øst- og Sentral-Europa. Utvidelser er ikke noe nytt. Men hittil har utvidelsene skjedd ved små justeringer i operativsystemet. Nye medlemsland har stort sett ført til flere plasser i besluttende organer, med stort sett samme stemmevektsfordeling som før. Men når EU øker til 18, 20 og kanskje så mange som 27 medlemmer på lang sikt, vil systemet nå en kritisk grense. Flere hender på rattet og flere føtter på bremsepedalen hemmer effektive beslutninger, og øker muligheter for veto. De nye søkerlandene har også andre demokratiske, sosiale og økonomiske forhold, med behov for nye typer støtte og overføringer. Derfor må EU reformeres for å støtte de nye medlemslandene uten å true EUs egen handlekraft og stabilitet.

Nye oppgaver

EU har også fått en rekke nye oppgaver som stiller nye krav til legitime og hensiktsmessige ordninger. EU er ikke lenger bare økonomisk samarbeid, men også grensekontroll, og utenriks- og sikkerhetspolitikk. Nå er samarbeidet for tungrodd. Beslutningene tar for lang tid, og det er store kapasitetsproblemer. Samtidig øker kravene til legitimitet. Med statslignende myndighet følger også krav om statslignende kontroll med beslutningene. Befolkningene vil ha demokrati og åpenhet.

Dagsorden for regjeringskonferansen er derfor konsentrert om et knippe sentrale spørsmål.

Et viktig punkt er Ministerrådet. Dette organet er det viktigste i EU, og sammen med Parlamentet vedtar det EUs lover. I Ministerrådet er hver stat representert. Kanskje bør statene gi slipp på vetoretten på flere områder. Og på de områdene man benytter kvalifisert flertall, må kanskje stemmevekten mellom statene endres. I dag er de små stater overrepresentert. Dermed kan et mindretall av EUs befolkning forhindre et flertall i å få sin vilje. Et forslag er å bruke dobbeltmajoritet, slik at både et flertall av statene og et flertall i befolkningen må støtte vedtak. Dette forslaget kan redusere de små statenes innflytelse.

Utvidelse

Et annet tema er Kommisjonens sammensetning. Hittil har alle stater hatt hver sin kommissær, mens de store statene - Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Italia - har hatt to. En utvidelse kan føre til at det blir for mange kommissærer. Et forslag er at alle stater kun får en kommissær hver. Dermed kan de store statene få mindre innflytelse.

I tillegg kommer en erklæring om innbyggernes grunnleggende rettigheter. EUs organer har såpass mye myndighet og makt at også de må underlegges klare begrensninger for å hindre overgrep mot enkeltpersoner. Medlemslandene har også ønsket å utdype et felles verdigrunnlag, med grunnlag i København-kriteriene som sier at EU skal sikre og ivareta demokrati, rettssikkerhet og minoritetsvern. Behovet for å markere verdiplattformen og forhindre avvik kan bli viktigere, og reaksjonene mot Østerrike viser at reaksjonsmekanismene må være gjennomtenkte.

Det oppdemmede og forventede behovet for oppgradering er åpenbart. Det nye operativsystemet må på plass i tide for å unngå systemkrasj. Diskusjonene om disse spørsmålene har vært mange, men løsningene er ikke opplagte. Nice-traktaten vil sannsynligvis endre Kommisjonen og Rådet og gi klarere uttrykk for EU som en politisk enhet. EUs nye operativsystem vil også være viktig for Norge og ivaretakelsen av norske interesser, all den tid Norge er så tett koplet til EU juridisk, økonomisk og politisk.