EU ser til Norden

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Presidenten i EU-kommisjonen, José Manuel Barroso, har i forbindelse med forberedelsene til det økonomiske toppmøtet i mars vendt sine øyne mot EUs nordlige stater, Danmark, Sverige og Finland. Han ber ifølge Financial Times EUs ledere å følge den nordiske vei til økonomisk suksess. Det er siste nytt i planene for å få fart i nødvendige reformer. Blant annet støtter kommisjonens president de nordiske landenes planer om en kraftig økning av midlene til høyere utdanning og forskning. EU bruker i dag bare 1,28 prosent av bruttonasjonalproduktet til høyere utdanning, hvilket er lavt sammenliknet med USA som bruker 3,25 prosent. Barroso anbefaler medlemslandene å øke bevilgningene til forskning fra 1.9 prosent til 3 prosent.

 Barroso er også positiv til de nordiske landenes arbeidsliv, som han anser som relativt fleksibelt kombinert med sterke sosiale sikkerhetssystemer som skal sørge for at unge, kvinner og eldre finner arbeid. Dette er interessante toner fra et EU som helt siden Lisboa-toppmøtet i 2000 har hatt som målsetting å bli verdens mest konkurransedyktige region. Hittil har budskapene fra Brussel tydet på at EU for å nå dette målet måtte utvikle seg i amerikansk retning, med et mer «fleksibelt» arbeidsmarked og mindre kostbare velferdssystemer. Når blikket nå vendes mot Norden, håper vi det innebærer en erkjennelse av at EU-landene bør beholde sin egenart og heller utvikle seg som velferdsstater.

 Signalene fra Barroso blir godt mottatt av danske og svenske sosialdemokrater. Tidligere statsminister i Danmark, Poul Nyrup Rasmussen, mener det lyder som en «sosialdemokratisk kur», mens den svenske finansminister Per Nuder understreker hvordan Sverige har klart å kombinere «verdens høyeste skatter» med en raskt voksende og innovativ, åpen økonomi. Vi går ut fra at statsminister Jens Stoltenberg vil glede seg like mye over nyorienteringen mot nord som sine kolleger innenfor EU. Det samme bør EU-tilhengere og EU-motstandere som er opptatt av en samfunnsutvikling som har mer enn økonomisk vekst for øyet.