FORHANDLINGER: Ny statsminister Antonis Samaras, i midten, møter lederne for de to andre regjeringspartiene. Til venstre Vassilis Rapanos, som antas å bli ny finansminister. Ved hans side lederen for Demokratisk Venstre, Foti Kouvelis. Til høyre Evangelos Venizelos. Foto:AP / Scanpix / Kostas Tsironis
FORHANDLINGER: Ny statsminister Antonis Samaras, i midten, møter lederne for de to andre regjeringspartiene. Til venstre Vassilis Rapanos, som antas å bli ny finansminister. Ved hans side lederen for Demokratisk Venstre, Foti Kouvelis. Til høyre Evangelos Venizelos. Foto:AP / Scanpix / Kostas TsironisVis mer

EU sukket lettet og børsene jublet - men ingenting er bedre i Hellas

Snarere tvert imot, kommenterer Einar Hagvaag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Antonis Samaras, lederen for konservative Nytt Demokrati, danner regjering sammen med sosialdemokratene i PASOK og det lille partiet Demokratisk Venstre.

Men de kunne like gjerne ha dannet regjering etter valget 6. mai. Da regnet de imidlertid Hellas for å være uregjerlig. Følgelig fikk landet et omvalg seks uker etter et nyvalg. Samaras er den fjerde statsministeren på åtte måneder.

«Verre» I mars fikk de tre regjeringspartiene 168 av de 300 setene i parlamentet. Måneden etter fikk de 179 seter.

Det er bare litt bedre.

Men mye «verre», sett fra synsvinkelen både til de tre regjeringspartiene og EU, er framgangen for valgforbundet Syriza, som klarest utfordrer EU. Fra 52 i mars har Syriza vokst til 71 seter. Partiet blir nå ledende i opposisjonen. Og de ser fram til å vinne neste nyvalg, som neppe er langt unna.

Heller ikke partiet Nytt Demokrati er nytt. Nei, det har i 37 år vekslet med PASOK om å regjere landet.

Nyutnevnt statsminister Antonis Samaras er ikke akkurat helt ny heller. Han tilhører den gamle eliten like mye som Georgios Papandreou, som han også delte dobbeltrom med på studentbyen i studiedagene.

Flyttet ordskiftet De tre regjeringspartiene, på tross av flertallet i Vouli, har flertallet av velgerne imot seg. Men de konservative ble det største partiet og fikk derfor et «styringstillegg» på 50 seter.

EU var så lettet fordi Syriza ikke vant 17. juni. Og på børsene var det en (kortvarig) fest.

Alexis Tsipras, partiets leder, har retorisk foreslått å rive i filler avtalen mellom EU og Hellas om krisehjelp mot beinharde sparetiltak. Men denne motstanden mot vilkårene i avtalen deles av et overveldende flertall av velgerne. Og nå har Syriza flyttet hele det politiske ordskiftet. Alle partier snakker nå om å omforhandle avtalen med EU.

Samaras ensom? EU har heller ikke veldig god grunn til å stole på Samaras.

Da statsminister Papandreou inngikk den første avtalen om krisehjelp med EU i 2010 stemte Samaras imot.

Han ville velte Papandreou og fiske stemmer. Men så gikk han inn i samlingsregjering med sosialdemokratene. Og da måtte han godta de enda strengere vilkårene i den andre kriseavtalen. Men EU måtte likevel tvinge ham til skriftlig å stå fast på avtalen med EU i valgkampen.

Nå må Samaras må bære byrdene med sparetiltakene temmelig aleine. De to andre regjeringspartiene vil ikke gå inn i hans regjering med sine ledere og parlamentarikere. De går inn med to statsråder, og stiller seg halvveis på sidelinja, mens de konservative må ta nesten alt asnsvaret. Det ser ut som om de vil holde avstand til den nye statsministeren fra første dag. Da kan de gjøre seg klar til neste valg, mens Samaras steiker i sitt eget fett.

Verste jobb i EU Vassilis Rapanos, professor i økonomi og styreleder i landets største bank, blir ny finansminister. Det er Europas mest håpløse jobb. Og den greske økonomien? Joda, den blir verre for hvert valg. Nå går statskassa tom 20. juli uten nytt påfyll fra EU.

Så gode grunner har EU for å juble for Hellas.

DET POLITISKE LANDSSKAPET: Slik fordeles setene. Grafikk: Kjell Erik Berg/Dagbladet
DET POLITISKE LANDSSKAPET: Slik fordeles setene. Grafikk: Kjell Erik Berg/Dagbladet Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook