MOTSTAND I EU: Flere EU-land dro Datalagringsdirektivet inn for høyesteretten. AFP PHOTO / DOMINIQUE FAGET
MOTSTAND I EU: Flere EU-land dro Datalagringsdirektivet inn for høyesteretten. AFP PHOTO / DOMINIQUE FAGETVis mer

EU-tilhengere står på sitt

Striden om datalagring gjør ikke noe inntrykk på EU-tilhengere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I morgen er det avstemning i Stortinget om innføring av EUs utskjelte Datalagringsdirektiv.

Arbeiderpartiet er for, men trenger hjelp fra et EU-vennlig parti. Etter kraftige sving fra Erna Solbergs partipisk, virker det som den indre motstanden i Høyre stilner. Etter at Høyre ble enige med Ap om et kompromiss, ligger det an til et knapt flertall for å innføre direktivet også i Norge.

Betyr ingenting Striden om EU-direktivet synes ikke å påvirke nordmenns holdning til EU. Ifølge Synovates EU-barometer er det akkurat like mange som er for EU-medlemskap som forrige måned, 22 prosent.

58 prosent svarer at Norge ikke bør bli medlem av EU, mens 20 prosent fortsatt har ikke bestemt seg.

- Godtar alt - Den harde kjernen av EU-tilhengere holder på sitt og finner seg i alt som kommer fra EU, forklarer valgforsker Bernt Aardal.

Aardal mener at datalagring, hva, hvor mye og hvor lenge skal ting lagres, er et komplisert tema som folk flest ikke orker å ta stilling til.

- Likevel er skepsisen mot EU fortsatt stor, men det er litt overraskende at det ikke blir flere EU-motstandere av striden om direktivet. Kanskje ser ikke folk sammenhengen mellom EU og datalagring, sier han.

Norge har reservasjonsrett mot slike avtaler gjennom EØS, men denne har aldri vært brukt.

- Kan rettferdiggjøres Datalagringsdirektivet kom i 2006 som en reaksjon på terrorangrepene i New York, Madrid og London.

MISNØYE:Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønske tirsdag å utsette behandlingen av direktivet, uten hell. Foto: Heiko Junge / Scanpix Vis mer

Arbeiderpartiets og Høyres syn i dag er at inngrepet mot privatlivet kan rettferdiggjøres for å oppklare flere kriminelle forhold, så lenge det gis rettsikkerhetsgarantier mot vilkårlighet og maktmisbruk.

Kompromisset mellom Høyre og Ap går blant annet på strengere straffer (fire års strafferamme) for funksjonærer som misbruker de lagrede trafikkdata, samt en halvering av datalagringstiden (ned fra 12 til 6 måneder).