PISK: Polens utenriksminister Radoslaw Sikorski, til venstre, er blant de som vil piske Russland så det virkelig svir. Her i samtale med utenrikssjefen i EU, Catherine Ashton, foran utenriksministermøtet i EU mandag. De toneangivende kreftene i EU ønsker straffetiltak som Russland vil merke, men ingenting som kan tilspisse forholdet mellom EU og Russland ytterligere. Foto: REUTERS / Scanpix / Francois Lenoir
PISK: Polens utenriksminister Radoslaw Sikorski, til venstre, er blant de som vil piske Russland så det virkelig svir. Her i samtale med utenrikssjefen i EU, Catherine Ashton, foran utenriksministermøtet i EU mandag. De toneangivende kreftene i EU ønsker straffetiltak som Russland vil merke, men ingenting som kan tilspisse forholdet mellom EU og Russland ytterligere. Foto: REUTERS / Scanpix / Francois LenoirVis mer

EU tør ikke straffe Putin for hardt

EU forsøker å balansere på en knivsegg når det gjelder straffetiltak mot Russland for hendelsene på Krim-halvøya: Følbare, men ikke noe som trapper opp striden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utenriksministrene i EU sitter mandag sammen i krisemøte om Ukraina og Krim, og meningene medlemslandene imellom spriker når det gjelder hvordan Russland skal straffes. Utenrikssjefen i EU, Catherine Ashton, var akkurat passelig vag foran møtet. Hun sier «den såkalte folkeavstemninga» på Krim i helga er ulovlig i henhold til ukrainsk grunnlov og til folkeretten, noe alle i EU er enige om, men svaret hennes er uklart:

- Det må komme et svar, sa Ashton.

Tysland er det EU-landet som har det politisk minst vanskelige forholdet til Russland. Sammen med Frankrike har Tyskland lagt seg på en «mellomvei» når gjelder det straffetiltak.

- Det må være en reaksjon som blir klart forstått i Russland, men Europa må samtidig unngå ytterligere opptrapping av konflikten, uttalte den tyske utenriksministeren, Frank-Walter Steinmeier.

EU må ha ris bak speilet på lager framover. Trusselen om ytterligere straffetiltak må man ha i bakhånd dersom man skal kunne møte Russland i forhandlinger, mener ledende krefter i EU. Man må ikke stenge alle diplomatiske dører.

På sitt forrige møte 6. mars forberedte utenriksministrene i EU hva slags straffetiltak som kan settes i verk. Bruk av militær makt avvises av alle. Man står igjen med tre slags tiltak. Det første er å bruke folkeretten mot Russland, noe man gjorde i Sikkerhetsrådet i FN. Der la Russland som ventet ned veto mot et forslag om å fordømme helgas folkeavstemning. Men poenget var like mye å isoloere Russland diplomatisk, noe man delvis lyktes med ved at Kina ikke ville støtte Russland, men avholdt seg fra å stemme.

For det andre kan man vedta å straffe den russiske eliten. «Haukene» i EU, som er Sverige, Polen og de baltiske landene, ønsket opp mot 150 navn på lista. De kan få sine bankkonti i utlandet frosset og de kan nektes innreisetillatelse til EU. Men denne lista var skåret ned til et tjuetall i møtet mellom medlemslandenes EU-ambassadører søndag kveld foran mandagens utenriksministermøte. Noen diplomatiske kilder snakket før møtet om mellom ti og tjue navn.

Og ingen navn på russiske regjeringsmedlemmer står oppført «for ikke å redusere til null mulighetene for å forhandle», som en diplomat uttrykte det før møtet. Heller ikke sjefene i de store statlige selskapene for gass og olje, Gazprom og Rosneft, står på lista.

Det tredje er ulike typer økonomiske straffetiltak rettet mot Russlands økonomi. Men så alvorlige og omfattende tiltak er ikke på tale nå. Hvis Russland trapper opp striden med EU, har man disse i bakhånd.

EU er nøye med å samtidig holde alle diplomatiske kanaler til Moskva og president Vladimir Putin åpne. Analysen i EU går blant annet ut på at hans svakeste punkt er økonomien. Det beste våpenet er «bankene og ikke geværene», som en av EUs diplomater uttrykte det nylig.