- EU-traktaten kan ikke tre i kraft ved nyttår

Irlands nei til EUs Lisboa-traktat innebærer at traktaten ikke kan tre i kraft ved nyttår som tidligere planlagt, sier Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

53,4 prosent av de irske velgerne stemte nei til EUs Lisboa-traktat, mens 46,6 prosent stemte ja, ifølge den irske rikskringkastingen RTE.

Lisboa-traktaten er en reforhandlet utgave av grunnlovstraktaten Frankrike og Nederland avviste i 2005. Den irske grunnloven krever som den eneste i EU folkeavstemning om traktaten. 

- Irlands nei til EUs Lisboa-traktat innebærer at traktaten ikke kan tre i kraft ved nyttår som tidligere planlagt, sier Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker.

Selv om irske velgere sa et klart nei, vil ikke de  øvrige medlemslandene erklære den død.

Allerede før den endelige nei-seieren offisielt ble kunngjort på den irske øya fredag kveld, var EU-lederne i full gang med å selge inn sin tolkning av resultatet.

- Den irske folkeavstemningen diskvalifiserer ikke traktaten, forsikret den polske statsministeren Donald Tusk i Warszawa.

- Vi kommer aktivt til å finne ut av hvordan den likevel kan tre i kraft, la han til.

- Traktaten lever

Foto: Niall Carson / AP / SCANPIX
Foto: Niall Carson / AP / SCANPIX Vis mer

I Brussel rykket EU-kommisjonens president José Manuel Barroso ut og oppfordret alle de andre EU-landene som ennå ikke har ratifisert traktaten, om å fortsette prosessen, samtidig som han understreket at EU respekterer at irene har sagt nei.

- Traktaten lever fortsatt og vi må nå finne en løsning, sa Barroso

I utgangspunktet må alle EUs 27 medlemsland være enige om å ratifisere Lisboa-traktaten for at den skal være gyldig.

Men Barroso ba fredag den irske statsministeren Brian Cowen om å komme til EUs toppmøte i Brussel neste uke med «ideer» om hvordan den irske nei-siden kan blidgjøres. Dermed ligger det an til en prosess hvor EU-sjefene vil endre på enkelte deler i traktaten for å tekkes den irske nei-siden, for deretter å la Irland få stemme på nytt om få måneder.

Dette til tross for at Barroso bare for få måneder siden gjorde det klart at det ikke fantes noen «plan B» når det gjaldt traktaten.

Gjør endringer

Riktignok har den irske nei-siden brukt de siste ukene til å hamre inn budskapet om at «en bedre avtale er mulig», men det var neppe kosmetiske endringer de da hadde i tankene.

Et sentralt krav fra nei-siden har vært at Irland må beholde sin kommissær.

Forståsegpåere mener traktatens slanking av EU-kommisjonen kan legges bort uten at traktaten må skrives om av den grunn.

Hvis man i tillegg kan få inn protokolltilførsler som at alle EU-land fortsatt kan legge ned veto mot et forhandlingsresultat i WTO og at Irlands nøytralitet ikke er truet av traktaten, mener man Lisboa-traktaten kan gjøres spiselig for irene.

Skulle man imidlertid begynne å endre på den nye stemmevektingen og andre spørsmål, kan det hele derimot få preg av en reforhandling, noe ingen av EU-sjefene ønsker seg.

Sprikende mandat

Et helt sentralt problem for EU-lederne er at folkeavstemningen ikke gir noe entydig mandat som den irske regjeringen kan ta med seg til Brussel. Til det har nei-kampanjen vært for fragmentert.

Og når meningsmålingene har vist at velgerne først og fremst sier nei fordi de ikke forstår seg på innholdet i traktaten, blir det vanskelig å bare finpusse på teksten.

Den første plenumsdebatten om veien skal gå videre, kommer mandag, når EUs utenriksministre møtes i Luxembourg.

Allerede da bør den irske utenriksministeren Micheál Martin kunne signalisere hva irene ser for seg som en utgang.Det møtet bereder grunnen for toppmøtet senere i uken, hvor traktatens videre skjebne trolig besegles.

(NTB)

<B>NEDERLAG:</B> EUs president Jose Manuel Barroso jobber nå med å finne en vei rundt irenes motstand mot traktaten.