EU vasker hvitere

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Statsminister Kjell Magne Bondevik har på sin reise til Tyrkia i forrige uke gjort en viktig observasjon. Til NTB sier han at den tyrkiske regjeringens ambisjoner om en gang å bli medlem av EU gjør at den fører en moderat politikk «der det uttrykkes respekt for andre religioner og menneskerettigheter».
  • Et land som Tyrkia har en lang vei å gå når det gjelder menneskerettigheter. Tortur under avhør er fortsatt mer regelen enn unntaket, selv om Bondevik helt riktig påpeker at lovverket bedres og - kanskje ikke fullt så riktig - at intensjonene er gode. Uten at vi skal ta stilling til intensjonene, så konstaterer vi at det foran nesa på regjering og lovgivere henger ei gulrot som lover mer økonomisk samarbeid, og kanskje en gang medlemskap. Og også en EU-tviler som Bondevik ser at EU vasker hvitere.
  • Når EU utvides til 25 land til våren, er det blant annet et resultat av at land etter land i det tidligere Øst- og Sentral-Europa har blitt tvunget til en politikk med mer demokrati og mindre diskriminering. I et land som Latvia er nesten 50 prosent av befolkningen av russisk eller annen slavisk opprinnelse. Etter selvstendigheten i 1991 ble det i flere år ført en politikk med sterke innslag av diskriminering mot landets russere. Utsikten til EU-medlemskap gjorde at regjering og lovgivere tøylet seg, slik at Latvias russere er langt mindre diskriminert nå enn de ellers ville vært.
  • I land etter land har gulrota EU hengt foran nesa på regjeringer og lovgivere og bidratt til en mer sivilisert politikk i de ti landene som snart er nye medlemsland. Tilfellet Tyrkia bekrefter at dette også gjelder i det nye EUs periferi. Tilfellet Russland ville trolig vært enda mer problematisk uten utsikter til mer handel og mindre reisebyråkrati for russere i EU. Når det gjelder spredning av demokrati og menneskerettigheter, har EU levert mer enn noen av EUs grunnleggere kunne drømme om.