VIL PRESSE PRISENE: EU ønsker nå å sluse klimakvoter ut av markedet for å få opp prisene. Her fra et stålkraftverk i Taranto i Puglia, sør i Italia. Foto: AFP PHOTO / ALFONSO DI VINCENZO
VIL PRESSE PRISENE: EU ønsker nå å sluse klimakvoter ut av markedet for å få opp prisene. Her fra et stålkraftverk i Taranto i Puglia, sør i Italia. Foto: AFP PHOTO / ALFONSO DI VINCENZOVis mer

EU vil gjemme unna klimakvoter

Et enormt overskudd av klimakvoter har bygd seg opp i EU. Nå skal et kompromiss være like om hjørnet om hvordan de kan sluses ut av markedet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EU er helt i sluttfasen av forhandlingene om en ny markedsstabiliserende reserve for kvotesystemet ETS.

Den nye reserven blir som en bankboks hvor EU kan gjemme unna deler av overskuddet. Det vil bidra til å presse opp kvoteprisene.

Latvia, som har formannskapet i EU dette halvåret, har arbeidet hardt for å få reserven vedtatt i sin periode. Posisjonene har vært steile, men et kompromissforslag ser nå ut til å kunne bli vedtatt, opplyser kilder i diplomatiet.

Forslaget går ut på at reserven skal starte opp 1. januar 2019, to år tidligere enn EU-kommisjonen opprinnelig foreslo.

Strid om dato Kvotemarkedet er en del av selve sentralnervesystemet i EUs klimapolitikk, og det har vært enighet i EU om at den nye reserven må på plass. Det har derimot vært strid om hvor raskt dette skal skje.

- Det har vært stor splittelse mellom dem som ønsker at reserven skal starte sent, og dermed få mindre effekt på kvoteprisen, og dem som ønsker at den skal starte tidlig, sier senioranalytiker Hæge Fjellheim i Thomson Reuters Point Carbon.

En gruppe sentraleuropeiske land, ledet an av sterkt kullavhengige Polen, har holdt igjen. Men denne alliansen skal ha smuldret opp i forrige uke da Tsjekkia skiftet side.

- Det var et uventet og viktig gjennombrudd at EU-landene klarte å enes om en tidlig start, sier Fjellheim til NTB.

EU trommer allerede tirsdag sammen til et nytt forhandlingsmøte - en såkalt trilog - for å diskutere saken. En endelig avtale kan i beste fall komme på plass der.

Polen står imot Når polske myndigheter har strittet imot, er det fordi de er tjent med et svakt system og en lav kvotepris, forklarer forsker Jon Birger Skjærseth ved Fridtjof Nansens Institutt.

- Hovedgrunnen er at 90 prosent av elproduksjonen i Polen kommer fra kull. Denne elproduksjonen er kontrollert av fire delvis statseide selskaper som har stor politisk innflytelse, sier han.

I den polske nasjonalforsamlingen er det heller ingen partier som har klimasaken høyt på agendaen.

- Det gjenspeiler en lav interesse for klimasaken i Polen, sier Skjærseth til NTB.

Det samme mønsteret gjorde seg gjeldende i fjor da EU skulle vedta sitt nye klimamål for 2030, ifølge Fjellheim.

- Det var en parallell diskusjon hvor de samme landene ønsket et svakere klimamål. Den samme alliansen har nå ønsket å ha en minst mulig sterk reserve, sier hun.

Stort overskudd Hele 2,1 milliarder kvoter som ingen har bruk for, flyter i dag rundt i systemet. Det er like mye som ett års utslipp fra kvotepliktig sektor i EU. Overskuddet har fått kvoteprisen til å kollapse fra en topp på rundt 30 euro per tonn før finanskrisen i 2008 til bare 7,50 euro i dag.

Point Carbon har gjort beregninger som viser at startdatoen for reserven og utformingen av den vil få stor betydning for kvoteprisen, spesielt de nærmeste årene. Fram mot 2030 ventes det at prisen igjen vil nærme seg samme nivå som før finanskrisen.

Den gang var prisen så høyt at den hadde en effekt på industriaktørenes forventninger og tiltak, ifølge Skjærseth.

- De ulike industriene begynte å tenke seriøst på hvordan de kunne få ned utslippene på lang sikt, sier han.

(NTB)