Euro-mann på lykke og fromme

Den nye europeiske valutaen får i dag sin ilddåp på børsene verden over. I mens jobber statsministerens medarbeidere på spreng for å sikre Kjell Magne Bondevik et best mulig møteprogram for den stortingspålagte euro-turen til Bonn og Brussel 19. og 20. januar.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men i det politiske miljøet på Stortinget er det ikke store forhåpninger knyttet til Bondeviks pålagte euro-reise.

På sidelinja

- Etter statsministerens nyttårstale å dømme, blir dette en ny tur på lykke og fromme. Det er helt påfallende hvordan statsministeren nærmest unngår å si noe om euroen, som kanskje er den viktigste hendelsen i dette århundret, sier Ap-leder Thorbjørn Jagland.
- Vår statsminister trekker ikke opp noen linjer for Norges forhold til det som skjer. Spørsmålet er om regjeringen er i stand til å lede Norge i en slik situasjon, eller om Norge vil bli parkert fullstendig på sidelinja, sier Jagland til Dagbladet.

Ulike signaler

Arbeiderpartiet og Høyre, som sammen utgjør et flertall på Stortinget, påla i høst regjeringen å undersøke mulighetene for en nærmere norsk tilknytning til euroen.

De første sonderingene på embetsmannsnivå har vært negative: Norge kan bare glemme noen nærmere tilknytning til euroen - og må dermed forberede seg på at den norske krona kan bli enda mer utsatt for spekulasjon.

Like før jul hadde statssekretær Åslaug Haga samtaler med kabinettssjefen til EUs euro-sjef, Yves-Thibault de Silguy.

- Det klare inntrykket jeg fikk var at EU ønsker valutastabilitet og økonomisk stabilitet hos sine nærmeste handelspartnere. Dette er et langt mer positivt signal enn det vi tidligere har fått, sier Haga.

Statssekretær Gunnar Husan sier at statsministerens ambisjon er å se om det er mulig å gjøre noe for å få til et tettere samarbeid med EU.

Skepsisen til Bondeviks gjennomslagskraft både i Ap og Høyre bygger på at de viktigste kanalene for utenforlandet Norge nå går gjennom personlige kontakter og partikontakter direkte til sentrale politikere og partier i de toneangivende EU-landene.
Kontakter det finnes langt flere av og som brukes mer aktivt i Ap og Høyre enn tradisjonen er for mellompartiene.