EurObama blant venner

Krisene herjer på alle kanter idet Barack Obama kommer til Europa og blir tatt imot med åpne armer og en velvilje som bare unnes en lenge savnet venn, skriver Einar Hagvaag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BRUSSEL (Dagbladet): Økonomien er i krise, klimaet likeså. Forholdet mellom Russland og USA, NATO og EU er anspent etter krigen i Georgia. NATO er inne i en langvarig krig i Afghanistan. Forholdet mellom Vesten og Iran er i vedvarende krise. 70 dager etter innflytting i Det Hvite Hus kommer president Barack Obama til Europa for å drøfte alle disse utfordringene og flere til med europeerne under toppmøtet i G-20 i London, under toppmøtet i NATO i Strasbourg, Kehl og Baden-Baden, under toppmøtet mellom USA og EU i Praha og til slutt i to dager i Tyrkia.

Men trass i alle vanskene, nærer man på europeisk hold store håp til et nytt vennskap og samarbeid over Atlanterhavet. Her kommer EurObama, som vi har kalt ham her i avisa, bildet på det beste i Amerikas Forente Stater i øynene til folk flest og politiske ledere i Europa. Han leder et USA som vil lytte til Europa, ta Europa med på råd og samarbeide. Og i dette har han nå full støtte blant velgerne i USA, viser meningsmålingene, de tror ikke USA kan komme ut av krisene aleine.

Obama står for et skifte i både politikk og tilnærming som man vil merke under toppmøtet i NATO fredag og lørdag. Han tror ikke på noen rein militær løsning i Afghanistan og har ikke noe ideologisk mål om vestlig demokratisering av landet. I stedet ønsker han pragmatiske, oppnåelige mål og vil bruke både sivile og militære virkemidler for å vinne over Taliban og Al Qaida Han ser Afghanistan og Pakistan i sammenheng. Mye av dette er politikk som Norge har kjempet for i NATO.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Obama maser ikke, som forgjengeren, på sine allierte om større militære styrker til Afghanistan som de allierte likevel ikke kan tilby. Han spør hva de kan og vil bidra med, militært eller sivilt, sier en NATO-diplomat.

Obama setter inn ytterligere 17|000 soldater pluss 4000 som skal trene opp halv-militære politistyrker. Disse skal kunne opprettholde ro og orden på steder som soldatene har rensket for opprørere. Europeiske land drøfter å sende halv-militære gendarmer.

Bare for å ivareta sikkerheten under det afghanske president-valget 20. august mener NATO det trengs rundt 4000 militære. Landets egne militære styrker skal økes fra 80|000 til 134|000 soldater. Her trengs det opplæring og penger. NATO kan ikke betale alt dette, så man håper land som Japan, Sør-Korea, Saudi-Arabia og kongedømmene rundt Persiabukta kan bidra med et par milliarder dollar.

I det vanskelige forholdet til Russland opptrer Obama, til glede for flere i Europa, mindre utfordrende. Og presset for å raskt oppta Georgia og Ukraina i NATO, som Tyskland og Frankrike med flere motsetter seg, har avtatt. I EU vet man hva slags floker man kan få med på lasset dersom man tar inn land som ikke er helt modne for det.

Men NATO er delt i synet på Russland. De østeuropeiske landene vil snakke med Russland bare dersom landet oppfører seg pent. I Vest-Europa, grovt sett, vil man snakke med Russland også når man er dypt uenig, som etter krigen i Georgia. Hva NATO skal si til Moskva, er det derimot ikke strid om.

Flere NATO-land håper Obama lar det omstridte rakett-skjoldet ligge, om ikke annet så i mangel på penger. Man håper på et tøvær med Russland, der rustningskontroll, nedrustning og ikke-spredning av atom-våpen igjen kan komme på agendaen. Og kanskje kan Russland bidra til å hindre Iran i å utvikle atom-våpen.

President Obama kommer til et NATO som feirer sin sekstiårsdag på begge sider av Rhinen, i Tyskland og i Frankrike. Og president Nicolas Sarkozy melder Frankrike inn i NATOs felleskommando som fødselsdagsgave. I tillegg kommer Albania og Kroatia inn under festen. Og den ivrige «Sarko» er en mester i å sette i scene. Fra Tyskland skal forbundskansler Angela Merkel komme med de andre stats- og regjeringssjefene gående over Europa-brua over Rhinen mens president Sarkozy kommer fra Frankrike og møter dem på midten. Der må vel Merkel tåle en ny omfavnelse og nye kyss fra Sarkozy mens kamera går. Og så har Sarkozy truet seg til å sitte på den ene sida av NATOs generalsekretær ved møtebordet – Merkel skal sitte på den andre – som vert, mens fotografene får være til stedet. Idet fotografene må gå, må Sarkozy innta sin faste plass lenger nede ved bordet.

Joda, Obama får da med seg litt europeisk moro også.