Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Euroen har tapt 8 prosent

I løpet av euroens to første levemåneder har den nye valutaen tapt 8 prosent av sin verdi mot dollar. En gryende EU-krise truer med å sende den ytterligere nedover. Men bare svært få bekymrer seg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Euroen er fra årsskiftet felles valuta for 11 av de 15 EU-landene (Storbritannia, Sverige, Danmark og Hellas står utenfor). Den var spådd en lysende framtid da den ble lansert, og mange snakket om at den ville bli verdens nye reservevaluta på bekostning av dollaren.

To måneder er altfor kort tid til å bedømme euroens suksess eller fiasko. Men de fleste er enige om at det er en del faktorer som allerede har stukket kjepper i hjulene for den nye valutaen: Svært svak økonomisk vekst, fastlåste forhandlinger om hele EUs virksomhet og noen politikeres ønske om å utfordre Den europeiske sentralbankens (ECB) uavhengighet.

Får skylda

Tysklands finansminister Oskar Lafontaine har fått mye av skylden for valutafallet, med sitt vedvarende press på sentralbanken for å få den til å senke rentene. Jürgen Donges, som er en av fem sentrale økonomiske rådgivere - såkalte vise menn - for den tyske regjeringen, sier til avisen Journal of Commerce at Lafontaine har fokusert for sterkt på Europas svake vekst og høye arbeidsledighet og dermed bidratt til å skape et negativt inntrykk overfor markedet.

Visepresidenten i Bundesbank, Jürgen Stark, sa før helgen at euroen blir «snakket ned» av politikere som ikke er opptatt av at Europa skal ha en sterk valuta. Til tross for, eller kanskje på grunn av, at euroen er et fellesanliggende for 11 land, har det bredt seg et inntrykk av at ingen føler ansvar for dens ve og vel.

- Det er merkelig at ingen europeisk politiker ennå har sagt at en sterk valuta er i Europas interesse, sa Stark.

Sikkerhetsrisiko

Valutakursutviklingen har vist at euroen er følsom overfor politikere som ønsker et ord med i laget i styringen av pengepolitikken. ECB er på papiret verdens mest uavhengige sentralbank, men opererer i et område der det skal tas mange, og svært ulike, politiske hensyn.

En annen tysk økonom, Willhelm Hankel, mener at den tyske regjeringens vekt på økt etterspørsel allerede har vist seg å være en sikkerhetsrisiko for euroen. Den ble vedtatt innført med et sett av medfølgende - og svært strenge - regler for hvor stort underskudd og statsgjeld hvert av landene kunne tillate seg å ha.

Men når Tyskland står overfor reell nedgang i økonomien og arbeidsløsheten ikke går ned, er det ikke lett for politikerne å holde seg unna det som var ment å være ECBs domene.

(NTB)