«Europa er en ulydig horedatter som har krenket sin fars ære.»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KJÆRE LANDSMENN, istedenfor å dra på fylla i helga og kverulere vettet ut av en stakkars drosjesjåfør, kebabkioskmann, hijab-kledd ungpike eller rett og slett Zahid Ali, så kan dere heller nå opplyse dere selv litt. Fordi politikere som Jonas Gahr Støre, Kjell Magne Bondevik og Carl I. Hagen ikke kan hjelpe dere med det dere trenger aller mest nå: Et opplyst fryktløst standpunkt.


HVORFOR OPPFØRER FOLK
seg slik de gjør i muslimske land? De vet ikke bedre. De har lært å hate Vesten. De har lært at det finnes bare én sannhet, og Muhammed er hans profet. De har lært at kritisk tenkning, det å stille spørsmål, å være ulydig, blir besvart med ørefik, stokker, utstøtelse, fengsling, tortur og til slutt drap.

Med respekt og frykt holdes folket under kontroll. Det er det de har lært. Og det er det de demonstrerer nå.

Det betyr ikke at det ikke finnes rasjonelle krefter i muslimske land. Disse kreftene har stor grunn til å være redde for sin sikkerhet.

Når volden har gått inn i blodet, faller det ikke folk inn at det kan eksistere trykke- og tankefrihet. Det er faktisk synd på disse uvitende, overtroiske massene. Og trist at bøllene herjer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

NÅR FOLK KAN bli drept på grunn av noen bilder, skal det i alle fall ikke vakles på ord. Og vakle elegant, det klarer toneangivende norske medier uten skam.

Tre norske ungdommer oppsøker en muslimsk mann i Skien og stikker en kniv i halsen hans fordi noen i et annet land har brent det norske flagget. Resten av verden er allerede satt i brann av islamister. Jeg skriver islamister; i det legger jeg muslimer som er villig til å bruke vold mot mennesker eller gjenstander for å ytre sin mening. Ikke alle muslimer er islamister. Dette er en kamp mellom de voldelige og de ikkevoldelige.

De som forstår voldens språk og de som forstår pennens språk.

 EKTE HAT: En demonstrant roper slagord mot trykkingen av Muhammed-tegningene foran det brennende danske konsulatet i Beirut. Demonstrasjonene kom helt ut av kontroll i går, og gikk ut over både konsultatet og det kristne nabolaget rundt. Foto: AP/Scanpix
EKTE HAT: En demonstrant roper slagord mot trykkingen av Muhammed-tegningene foran det brennende danske konsulatet i Beirut. Demonstrasjonene kom helt ut av kontroll i går, og gikk ut over både konsultatet og det kristne nabolaget rundt. Foto: AP/Scanpix Vis mer

Vi må samtidig forstå hva vi har med å gjøre. Det er ikke det samme som å forstå krenkelsen. Det er heller ikke det samme som å forstå og dermed godta følelsenes tyranni og det voldelige melodramaet som nå utspiller seg i Midtøsten.

Fordi galskapen er sluppet løs, med eller uten regjeringers velsignelser, trenger ikke vi å riste med Muhammed-tegningene som en rød klut foran den illsinte oksen.

Men vi trenger heller ikke å godta det vi er vitne til og bøye nakken og tro at noe slikt aldri skulle skje. Noe slikt har skjedd før. Alle de tause religionsflyktninger og flyktninger fra denne psykopatien har navn, de har en grav, de har hemmelige adresser, de har politibeskyttelse. Det de opplever på kroppen er det samme som Danmark og resten av Europa nå blir utsatt for.

Ingen av dem har bedt om det. De har bare krevd sin rett.

Denne debattens største helt er den jordanske redaktøren som stilte spørsmålet: Hva er verst for muslimer - en selvmordsbomber som sprenger og dreper uskyldige i Allahs navn, eller disse tegningene?

Han fikk sparken og ble kastet i fengsel.

NÅ SKRIVER DAGBLADET på lederplass, jo da, ytringsfrihet er viktig, men nå er situasjonen blitt så farlig at vi må «late» som om ytringsfriheten ikke er så viktig, for at ikke liv skal gå tapt.

Det er ingen som vil at liv skal gå tapt!

Skal vi late som, kan vi like gjerne rulle tegnerne inn i tjære og fjær og sette dem på noen esler. Så kan Danmarks og Norges utenriksministere leie eslene rundt slik at toneangivende norske medier kan ta bilder. Al-Jazeera kan så kringkaste bildene. Og vips, mobben vil le av ydmykelsen til tegnerne, og tegnerne og resten av Europa kan le av mobben. Og alle er fornøyde.

Det ville vært mer effektivt enn de forvirrede korrekte beklagelsene som har florert og fornærmet enda flere enn tegningene.

Helt til mobben begynner å rope: beheading. Now.

Vi betaler nå prisen fordi vi ikke har villet innse at dette kom til å skje. Venstresidens holdning til religiøs folkefundamentalisme har vært preget av feighet.

På samme måte som Lars Gule hevder at ytringsfriheten er religionsfrihetens tvilling, så er folkevolden vi ser nå fundamentalismens tvilling.

Danmark trenger hundre prosent støtte fra Norge. For hver boikott av danske varer oppfordrer jeg nordmenn til å handle danske varer og muslimske varer. Bare slik er vi solidariske mot hele verden og dens forfulgte.

Latterliggjøring og religiøse krenkelser er dessverre midler som også er brukt i krig. Men i fred, i frie land, med fri presse, skal folk kunne kritisere religion akkurat som det passer dem, uten å være redde for å bli drept. Det er viktig, fordi religion har makt over folk og fordi religiøsitet er irrasjonelt.

For at fornuften i det hele tatt skal ha noe å si og utvikle oss mennesker, så er vi nødt til å bruke den til å sette spørsmålstegn ved alle helligdommer, dogmer og autoriteter. Dette forstår ikke folk som ikke vet hva det betyr å ha den friheten. Selv enkelte nordmenn forstår ikke det.

TEGNINGENE VAR IKKE ille nok. Derfor florerer det nå rykter om konspirasjonsteorier og lynsjing for å legitimere islamistenes innbilte smerteskrik. Var det ikke tegningene i dag, ville det vært Ayaan Hirsi Ali, en sann folkeopplyser, og hennes uttalelser som ville ha blitt brukt som en unnskyldning for mobben i morgen. Eller ei ny bok, fra en ny fritenker, som ikke godtar dogmer.

Sånn sett er Europa en ulydig horedatter som har krenket sin fars ære.

Han har latt henne leke, vokse opp i et fritt land, tålt en del friheter hun har tatt seg. Men når hun endelig velger å bli selvstendig er faren krenket, og miljøet tvinger ham til å ta livet hennes. Han gjør det ikke selv, kanskje får han noen andre til å gjøre det. En som er mindreårig, eller det kan se ut som en ulykke. Men hun må nå betale med livet sitt. Eller blir tvunget til å ekte en med samme tro - en familien har valgt. Det samme tyranni utsettes nå den frie pressen i Europa for.

Å si unnskyld er det samme som å si at vi respekterer følelsenes tyranni.

Et tyranni som lar hoder rulle, som kaster folk på bålet, som innbiller seg at ved å spre frykt skal de regjere.

Så hvilken side stiller man seg på? Horedatteren eller farens? Hvem skal man forstå? Skal man godta farens følelser og tyranni og dermed la undertrykkelsen gå i arv, eller skal man beskytte datteren og kjempe for hennes rett til eget liv? Ja, hun vil bli drapstruet og kanskje skutt. Men det er ikke hennes skyld. Hun har en legitim grunn til å søke sin selvstendighet. Faren og miljøet har ingen legitim grunn til å true, banke opp og til slutt ta liv.

SKAL FOLK MÅTTE betale en blodpris for å bryte tradisjoner, kan man like gjerne stenge grensene først som sist. Og det vil vi ikke. Fordi vi ikke har rett til å utestenge folk fra drømmen om et bedre og mer verdig liv. Det er det ekstreme mindretallet og de voldelige bøllene vi ikke skal la regjere.

Så stå opp og kjemp.

Shabana Rehman