Europa med sin hær

Ola soldats framtid blir stadig mer forunderlig. Han eller hun skal fortsatt være en god kriger. Men norske soldater bør nå sikres en solid innsikt i internasjonal politikk. For i det hele tatt å forstå hvem de kjemper for. Og hvorfor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Når en norsk soldat, hvor som helst i verden, står ansikt til ansikt med en fiende og risikerer å ofre sitt liv, så kan det være på vegne av følgende organisasjoner: NATO, FN, OSSE, og nå også EU. For å sikre fred i verden og dermed også i Norge.

Før var det greiere. Da var fienden den sovjetiske soldaten. Ola soldat skulle kjempe hjemme. Og øverstkommanderende var NATO-general fra USA. Men det er ikke noe nytt at norske soldater sikrer freden under fremmede himmelstrøk. Det har skjedd både i Afrika og i Midtøsten, og akkurat nå i Bosnia og Kosovo, på vegne av FN.

Best i Norden

Norge er medlem av FN, men ikke av EU. Det er det nye. Norge har meldt inn 3500 soldater i EUs nye militære beredskapsstyrke. Det er flere enn Sverige. Og Danmark. Og Finland. Som alle er medlemmer av EU.

Øverstkommanderende for den nye EU-styrken blir trolig en tysk general.

Ola soldat er et politisk verktøy. Det er i og for seg heller ikke noe nytt. Men denne gang er det svært tydelig og veldig internasjonalt. Ola soldat er en brikke i tvekampen om både EU og NATOs sikkerhetspolitiske framtid og om Norges framtidige rolle i eller utenfor EU, samt i det største spillet: Om EU skal utfordre supermakten USA.

Vetorett i EU

De 3500 norske soldatene er øremerket for internasjonale operasjoner. De skal være i beredskap for alle de nevnte organisasjoner. EU har ikke vedtatt å bygge opp en egen hær som de norske soldatene skal være en fast del av. EUs nye styrker består av enheter fra hvert enkelt land, satt sammen for å utføre framtidige internasjonale militære operasjoner.

Hvis EU bestemmer å gå til en slik militær aksjon, så må følgende ha skjedd på forhånd: Alle EU-land må stå enig bak aksjonen. Hvis et land sier nei, så blir det ingen aksjon. Hvis alle sier ja, så kan likevel et EU-land trekke seg. Det er hvert enkelt lands egen regjering som har siste ord om dets soldater skal delta eller ikke.

Norge, utenfor EU, er ikke med på å bestemme om en aksjon skal settes i gang eller ikke. Men er EU med på å bestemme om de norske soldatene skal være med eller ikke?

Norges stilling

- Nei, det er den norske regjeringen som har den endelige avgjørelsen. Og spørsmålet vil i hvert enkelt tilfelle bli lagt fram for Stortinget, sier forsvarsminister Bjørn Tore Godal til Dagbladet.

- Er det riktig å si at norske soldater nå risikerer å dø for EU, en organisasjon som vi ikke engang er medlem av?

- De enkelte aksjoner og formålet med den må vurderes hver for seg. Jeg kan bare si at det er helt uaktuelt for Norge å delta i en militær strid hvis vi er uenige i formålet med den.

- Har regjeringen vurdert å legge spørsmålet om norsk deltakelse i EU-styrkene fram for en folkeavstemning?

- Nei.

- Vil regjeringen bare si ja til aksjoner som har mandat fra FN?

- I utgangspunktet er det vår regel.

- Har EU samme regel?

- Det er i hvert fall EUs intensjon at alle militære aksjoner skal ha et FN-mandat. Men EU utelukker ikke at militære aksjoner kan skje uten et slikt mandat.

Utenfor, men størst?

- Vil de norske styrkene kunne delta i aksjoner overalt i verden?

- Nei, i praksis vil det ikke bli aktuelt.

- Hvorfor er de norske styrkene større enn de andre nordiske lands?

- I praksis vil de norske, svenske og finske styrkene bli om lag like store. Det er bare halvparten av de 3500 norske soldatene som vil være i beredskap til enhver tid.

- Vil franske og britiske atomvåpen bli en del av den nye EU-styrken?

- Nei, ikke av den styrken som vi skal delta i. Det er en fredsskapende og fredsbevarende styrke. EU og atomvåpen er en helt annen problemstilling, en helt annen debatt.

- Hva er egentlig det militære behovet for den nye EU-styrken? Ifølge tidligere britiske statsminister Margaret Thatcher dekker NATO alle militære behov Europa må ha?

- To verdenskriger har startet i Europa. I begge tilfeller måtte det tilkalles hjelp fra land utenfor Europa for å få til fred. Hvis Margaret Thatcher ikke skjønner dette, så er det verst for henne, sier forsvarsminister Godal.

<B>BEREDSKAP:</B>Tyske soldater blir flest i den nye EU-styrken. Hele styrken blir på 60 000 mann som ikke bare skal stå i beredskap for EU, men også for NATO og FN.