Europa mot Bush

EUs kritikk mot president Bush og «ondskapens akse» vokser. Utenrikskommissær Chris Patten har hisset på seg USAs utenriksminister Colin Powell.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«UANSETT HVOR MEKTIGE dere er, og selv om dere er den største supermakten i verden, kan dere ikke gjøre hva dere vil.» Dette var beskjeden EUs utenrikskommissær Chris Patten ga den amerikanske Bush-administrasjonen i et intervju i den britiske avisa avisa The Guardian for noen dager siden. I intervjuet var han sterkt kritisk til president George W. Bushs nye doktrine om at «ondskapens akse» befinner seg mellom Nord-Korea, Iran og Irak.

USAs UTENRIKSMINISTER Colin Powell, som tilhører den mer moderate delen av Bush-administrasjonen, slo tilbake i et innlegg i den britiske avisa Financial Times sist torsdag. «Chris (Patten) hisset seg litt opp i forrige uke, jeg må snakke et alvorsord med ham,» skrev Powell, som mente Patten og andre europeiske ledere ikke har noe å bekymre seg for. Men det har de. De siste dagene er det kommet en rekke meldinger om at USA utarbeider planer for en snarlig krig mot Irak.

EUs «utenriksminister» Javier Solana har advart mot den amerikanske egenrådigheten i den fortsatte kampen mot internasjonal terror. Det samme har Frankrikes utenriksminister Hubert Védrine, som i et radiointervju forleden slo fast at verdens interesser trues av USAs «forenklede utenrikspolitikk etter 11. september». Tysklands utenriksminister Joschka Fischer har fulgt opp. Men det er den konservative veteranen og tungvekteren Chris Pattens engasjement som er det mest interessante.

«Jeg avskyr dem som vil polere sin europeiske fasade ved å hamre løs på Onkel Sam. Det flyter ikke en dråpe antiamerikanisme gjennom mine blodårer. Jeg har elsket USA siden jeg som student der først ble involvert i politikk. Jeg vet hvor mye Europa skylder USA,» skriver Patten i en artikkel i avisa Financial Times. Men han tar et oppgjør med det han mener er en ensidig og korttenkt amerikansk politikk.

PATTEN GIR amerikanerne den fulle rett til å slå tilbake mot terrorangrepene mot New York og Washington. Men han frykter at USAs suksess i Afghanistan har ført til at landet nå tror at militær makt er det eneste som kan føre til virkelig sikkerhet. Det som også bekymrer ham, er at USA nå om nødvendig vil føre den fortsatte kampen alene, uten å samrå seg med sine allierte.

«Leksa vi har lært etter 11. september, er at vi både trenger amerikansk lederskap og internasjonalt samarbeid på et nivå vi hittil ikke har opplevd. Det er både i verdenssamfunnets og verdens mektigste lands interesse at lederskapet blir utøvd i fellesskap,» skriver Patten.

EUs UTENRIKSKOMMISSÆR nevner fem hovedargumenter for et internasjonalt politisk samarbeid:

1. Du må arbeide sammen med dem som deler dine verdier.

2. Globaliseringen skaper uante muligheter, men har også en negativ side. For å unngå nye «bin Ladener» må det føres kamp mot fattigdom, menneskesmugling og autoritære regimer.

3. Mangel på demokratisk legitimitet i organisasjoner som Det internasjonale pengefondet, Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon gir skyts til motstanderne av globalisering.

4. Europeiske regjeringer bør øke militærutgiftene og ta på seg mer ansvar for sine lands forsvar. Men EU bruker også store summer på u-hjelp. Dette er også et bidrag til internasjonal sikkerhet.

5. Som verdens eneste supermakt har USA et spesielt ansvar med å vise moralsk autoritet.

«Vi må motarbeide det som er ondt, men også bygge på det som er godt,» skriver Patten.

TIL PATTEN OG ANDRES trøst begynner det nå også å røre på seg i det politiske miljøet i USA. Den demokratiske opposisjonen i Kongressen ga Bush sin fulle støtte i de første månedene av krigen mot internasjonal terrorisme. Men nå går demokratiske ledere ut mot den kompromissløse Bush-politikken. Tom Daschle, demokratenes leder i Senatet, manet forleden til forsiktighet i Irak-spørsmålet.

Den kjente amerikanske journalisten Thomas L. Friedman summerte opp konflikten mellom EU og USA slik forleden:

«Når man leser europeiske aviser, er det beroligende å se hvor varmt europeerne har omfavnet George W. Bushs formulering om at «ondskapens akse» truer verdensfreden. Det er bare ett lite problem. Bush tror ondskapens akse er Iran, Irak og Nord-Korea, europeerne tror denne aksen består av (forsvarsminister) Donald Rumsfeld, (visepresident) Dick Cheney og sikkerhetsrådgiver Condoleezza Rice.