Europa og krigen i Sudan

Det er muligheten til å få hendene på Sudans enorme naturrikdommer som er Europas og EUs motiv når de ønsker betingelsesløs våpenhvile i Sudan.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

For noen uker tilbake gikk det et bud fra Den europeiske unions ambassadører i Nairobi til Den sudanske frigjøringsbevegelsen, SPLM. EU ville ha et møte snarest mulig med SPLMs ledelse, og noen dager seinere fant møtet sted. Representantene for frigjøringsbevegelsen opplevde møtet som eksepsjonelt ubehagelig helt fra starten av. Den felleseuropeiske tone var hard og bydende, og EUs talsmenn var usedvanlig harde i sin kritiske omtale av SPLMs politikk og krigføring. Det ble knapt sagt et ord fra EUs side om krigens historiske og politiske årsaker. Intet om apartheidregimet i Khartoum, intet om de over to millioner mennesker som er drept i krigen, intet om de over fire millioner som er fordrevet fra sine hjem og lever som internflyktninger et eller annet sted i Sudan, mange av dem i rene konsentrasjonsleire. Uttrykket folkemord, som er den eneste politisk og moralsk adekvate beskrivelse for hva som har skjedd i Sudan i den lange perioden fra uavhengigheten i 1956 og til i dag, synes fraværende i EU-diplomatenes forestillingsverden.

Kravet fra EUs representanter på møtet i Nairobi var derfor enkelt. Frigjøringsbevegelsens soldater skulle legge ned sine våpen, og en våpenhvile med øyeblikkelig virkning ble krevd undertegnet, for dette var en nødvendig forutsetning for en annen handling som EU ønsket snarest å gjennomføre. Man ville normalisere de politiske, diplomatiske og økonomiske forbindelser til Khartoum-regimet. Svaret fra SPLMs ledelse var tydelig. De ønsket også en våpenhvile, men bare som en del av en politisk pakkeløsning der krigens historiske og politiske årsaker blir tatt hensyn til og lagt inn i en fredsavtale, slik at vi kan tale om en rettferdig fred. Ellers var meldingen tilbake til EU at SPLM tok til orientering EUs ønske om normalisering av forholdet til Khartoum. Det var noe SPLM ikke ønsket, men heller ikke kunne gjøre noe med, om EU bestemte seg for normalisering.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer