Europa på hvalfangst i rommet

Torsdag sendes «Rosetta» på galaktisk hvalfangst i det ytre rom. Målet er å harpunere en komet helt på andre siden av solsystemet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): «Rosetta» er navnet på den europeiske romorganisasjonen ESAs nye galaktiske hvalfangsskute. I morgen skytes romsonden opp fra Kourou i Fransk-Guinea. Deretter skal den reise tvers over solsystemet for å harpunere en komet.

Rosetta skal gjennomføre menneskehetens første forsøk på å sette et landingsfartøy på en komet. Rosetta blir også den første romsonden som skal gå i bane rundt en komet.

- Dette er vel det vanskeligste oppdraget ESA noen gang har begitt seg ut på. Og det er en utrolig spennende operasjon som kan kaste nytt lys over solsystemets opprinnelse, sier professor i astronomi Kaare Aksnes til Dagbladet.no. Han er selv en del av teamet som står bak «Rosettas» oppdrag i verdensrommet.

Sonden må først gjennomføre en ti år lang seilas gjennom solsystemet, forbi mars, asteoridebeltet og inn i det ytre rom. Først 790 millioner kilometer fra sola (5,25 ganger jordas avstand til sola) møter den kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko. Nærmere bestemt i august 2014.

Der skal den forsøke å skyte ut sin «harpun» - et hundre kilos landingsfartøy som feste seg på kometens overflate. Deretter skal både sonde og landingsfartøy følge kometens ferd - 100 000 kilometer i timen - tilbake til solsystemets indre og rundt sola.

Uhyrlig presisjon

En av hovedutfordringene blir å navigere den omlag tre tonn tunge sonden hele veien fram til stedet der den møter kometen på sin ville ferd.

- Jeg og to av mine studenter er med i et av prosjektene - Radio Science Investigation. Vi bruker radiopeiling for blant annet å beregne nøyaktige baner, forklarer Aksnes.

Ved å sende radiobølger mot «Rosetta», og analysere de som kommer tilbake, kan man ut i fra frekvensforskyvninger (doppler-forskyvninger) måle sondens hastighet med nøyaktighet ned til 0,3 millimeter per sekund.

- På denne måten kan vi også beregne avstand, og derfor regne ut nøyaktig bane. På samme måte vil vi bruke radiobølger til å finne ut hva slags masse kometen har, og styrken på gravitasjonsfeltet den har. I tillegg vil vi prøve å sende radiobølger gjennom kometen. Vi vil også gjøre målinger ved hjelp av radiobølger på en av asteoridene «Rosetta» passerer på veien. Radioutstyret på sonden vil også måle plasmafeltet rundt sola - noe som kan gi oss en bedre test av relativitetsteorien enn det vi har hittil, forklarer Kaare Aksnes.

Men i første omgang vil hovedutfordringen være å få sonden ut i verdensrommet, og ved hjelp av beregningene styre den forbi Mars og asteoridefeltet.

- Etter det vil den mer eller mindre gå i dvale, til vi vekker den opp igjen i august 2014, sier Aksnes til Dagbladet.no

Opprinnelsen til liv

Kometen67P/Churyumov-Gerasimenko er en såkalt «skitten snøball» - en iskomet på fire kilometer i diameter som går i bane rundt sola hvert 6,6 år. Den er svært vanskelig å få øye på i fra teleskop på jorda.

«Rosetta» og hennes landingsfartøy har tilsammen 20 vitenskapelige måleinstrumenter som vil samle inn data og sende disse tilbake til jorda. På ferden rundt sola vil varmen få kometens overflate til å begynne å smelte og fordampe. Det kan gi forskerne unike og fantastiske prøver og målinger fra en av verdensrommets eldste objekter.

Kometer er solsystemets mest primitive gjenstander. Mange forskere mener derfor de inneholder opplysninger og spor fra de fysiske og kjemiske prosessene som skjedde da sola og solsystemets ble til. Noen astronomer tror i tillegg at kometer kan blinge med seg selve kilden til liv.

- Høyst seriøse forskere har en teori om at mikrober fra en komet kan ha vært opprinnelse til liv på jorda. Selv har jeg liten tro på dette, men kometer inneholder alle byggesteiner til liv - så det er ikke utenkelig, sier Kaare Aksnes til Dagbladet.no.

- Når det gjelder søken etter liv i verdensrommet, har jeg større tro på at man finner sikre spor på Mars enn på denne kometen. Men kometen kan gi oss bedre innsikt i hvordan sola og planetene oppstod, sier han.

SKYTES OPP: Torsdag skytes «Rosetta» opp fra ESAs oppskytningsbase på Fransk-Guinea. Sonden bæres ut av en europeisk «Areane 5»-rakett.
HARPUN: I august 2014 møter sonden kometen 67P/C-G, 790 millioner kilometer fra sola. Der vil «Rosetta» skyte ut et 100 kilo tungt landingsfartøy som skal lande på kometen.
UNIKT: Landingsfartøye blir menneskehetens første fysiske kontakt med en komet. Landingsfartøyet skal ta prøver og samle data mens kometen varmes opp i ferden rundt sola.
NY VITEN: Kometer regnes som solsystemes mest primitive objekter, og kan gi forskerne svar på solsystemets opprinnelse. Kanskje også svar på livets opprinnelse...
DVALE: Etter at sonden har navigert seg bort i fra jorden og forbi mars, vil den nærmes gå i dvale i 9 år, før den vekkes for å møte kometen i solsystemets ytre rom.