Europa: Uværet går mot nord

Høststormene over det vestlige Europa forflytter seg mot nord. I Storbritannia står stadig flere mennesker i fare for å bli husløse, og fra Frankrike ble det søndag meldt om en syklon. I Norge frykter ekspertene at det kraftige regnværet skal føre til flere jordras.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Søndag kveld sendte britiske myndigheter ut varsel om alvorlig flomfare i 23 områder langs de fire største elvene i England og Wales. Britiske meteorologer spådde mellom 35 og 40 millimeter nedbør i løpet av de neste 24 timene, med enda mer regn onsdag.

- Og selv etter at det slutter å regne, vil vi få ettervirkninger etter all nedbøren, i form av vann som har samlet seg i høyereliggende strøk og kommer nedover med elvene. Det ser ille ut for folk i lavlandet, sa en erfaren meteorolog.

Severn og Ouse

Strøkene langs elvene Severn og Ouse er verst rammet av flommen. Ouse renner fra det nordengelske innlandet gjennom den vakre middelalderbyen York, der flommen har gjort stor skade, før den går sammen med Trent og de to danner elva Humber med utløp i Nordsjøen.

Severn går gjennom landskapene på diagonalt motsatt side av Storbritannia og er landets lengste elv, med utspring i åsene i Nord-Wales og utløp i Bristol-kanalen sørvest for byen Gloucester. I grevskapet Gloucestershire måtte brannfolk i beskyttelsesdrakter søndag igjen sjekket et oversvømt kjemikalielager der det oppsto brann forrige uke.

Visestatsminister John Prescott luftet i helgen igjen sine omstridte antakelser om at storflommen skyldes et menneskeskapt klimaskifte. -Folk tror fortsatt slike oversvømmelser vil komme hvert 20. eller 30. år, men klimaendringene forandrer på alt dette: Bare siden 1987 har det vært tre store oversvømmelser, og de vil komme stadig hyppigere, sa Prescott.

Fransk syklon

Både i Storbritannia og i Frankrike blåste det fra sørvest fredag, slik at uværsskyene drev nordøstover. Fra den franske atlanterhavskysten ble det søndag kveld meldt at deler av byene Savenay og St. Nazaire sto under vann, og at en syklon gjorde situasjonen i de oversvømte områdene verre.

Denne virvelstormen, med vind på opp til 140 kilometer i timen, ville neppe dø bort før mandag kveld, spådde meteorologene. Det voldsomme uværet skapte farlige situasjoner i trafikken, der bilister forlot hovedveiene i lavlandet og forsøkte å ta seg fram langs høyereliggende småveier.

Franske myndigheter stengte søndag kjernekraftverket i Blayais ved Atlanterhavskysten, i påvente av bedre vær. Myndighetene fant det uforsvarlig å holde anlegget i drift, så lenge høststormene raser videre med uforminsket styrke.

Dårlig vær kan gi flere jordras

Norges Geotekniske Institutt (NGI) frykter at det fuktige været kan føre til flere jordras.

Kjell Karlsrud, teknisk direktør ved NGI, sier til Aftenposten at det kan gå flere leirras i tiden fremover ettersom oktober måned har vært ualminnelig fuktig.

Større vannføring i elvene fører også til kraftigere erosjon, og vannet kan spise seg opp langs bredden og undergrave foten av skråninger. Det gjelder særlig i mindre bekkeløp som plutselig fylles med vann.

NGI har gjennom 15 år utarbeidet et kartmateriale som viser potensielt rasfarlige områder. (NTB-DPA-AFP)

NY STORM: Britiske myndigheter advarte i dag mot at uværet kan føre til ny, kraftig flom. Tusenvis av mennesker har allerede flyktet fra sine hjem.
UT PÅ TUR: Et par tar søndagsturen over en flomvoll i York, nord i England. Uværet over de britiske øyer skal være det verste på over 40 år.