PARAGRAF 50: Utmeldingsparagrafen i Lisboa-traktaten, paragraf 50, er den britene må ta i bruk for å melde seg ut av EU. Når det skjer, er uvisst, og skaper igjen usikkerhet innad i EU, mener Erik Oddvar Eriksen, professor og leder av Senter for europaforskning ved universitetet i Oslo. Illustrasjon: Reuters / NTB Scanpix
PARAGRAF 50: Utmeldingsparagrafen i Lisboa-traktaten, paragraf 50, er den britene må ta i bruk for å melde seg ut av EU. Når det skjer, er uvisst, og skaper igjen usikkerhet innad i EU, mener Erik Oddvar Eriksen, professor og leder av Senter for europaforskning ved universitetet i Oslo. Illustrasjon: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Europa venter på «paragraf 50». 261 ord dikterer nå Storbritannias EU-framtid

Paragraf 50 må aktiveres for at britene skal kunne gå ut av EU. Men hva betyr egentlig det?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): EU-lederne ønsker ikke å vente og har bedt britene om å melde seg ut snarest. Storbritannia ønsker ikke å ta neste skritt før David Cameron blir erstattet.

I mellomtiden holder Europa og finansmarkedene i hele verden pusten. Hva skjer videre med Storbritannia?

Det eneste som er sikkert er at kursen videre stakes for alvor ut etter at britene har aktivert den mye omtalte paragraf 50 i den såkalte Lisboa-traktaten.

Fem punkter, 261 ord

SKISSERER VEIEN VIDERE: Erik Oddvar Eriksen, leder av Senter for europaforskning ved UiO, mener Storbritannia har liten mulighet til å diktere forhandlingene med EU. Foto: Universitetet i Oslo
SKISSERER VEIEN VIDERE: Erik Oddvar Eriksen, leder av Senter for europaforskning ved UiO, mener Storbritannia har liten mulighet til å diktere forhandlingene med EU. Foto: Universitetet i Oslo Vis mer

Paragraf 50 består av fem punkter som dikterer utmeldingsprosessen av EU og teller 261 ord. Den er laget som en rettslig prosedyre som må følges ved utmelding, ifølge Erik Oddvar Eriksen, professor og leder av Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo (UiO).

Nettopp det at det er en rettslig styrt prosess, gir EU mye makt i forhandlingene, mener han.

- Paragrafen dikterer en rekke plikter som aktørene pålegges å følge. Dette er en rettsstyrt prosess hvor det er bestemte prosedyrer som skal følges. I motsetning til hva som har blitt sagt i britisk presse, er ikke Storbritannia her i noen posisjon til å diktere prosessen. Det eneste de dikterer, er når de aktiverer paragrafen og begynner utmeldingsprosessen, sier Eriksen.

Utmeldingsparagrafen sier at medlemslandet som ønsker å melde seg ut av EU, må starte prosessen med å varsle om deres planlagte utmelding, altså aktivere paragrafen. Videre heter det at den som melder seg ut må forhandle med EU om hvordan utmeldelsen skal skje.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utmeldingen skal godkjennes av EU-parlamentet og så til votering i EU-rådet, hvor den må få et såkalt «kvalifisert flertall» for at det skal gå gjennom.

RESULTATET: Jenny Watson, medlem av United Kingdom Electoral Commission, presenterer det endelige resultatet for folkeavstemningen i Storbritannia. Video: AP Vis mer

Skotter i veien

Det kan, med dagens politiske usikkerhet i Storbritannia, vise seg vanskeligere enn antatt, ifølge professor Eriksen ved UiO. Han peker på Skottlands og førsteminister Nicola Sturgeons uttalte ønske om igjen å avvikle en folkeavstemning om skotsk uavhengighet fra Storbritannia.

Skottland stemte nemlig for å bli værende i EU, men deres syn på saken fikk altså ikke flertall. Skottene har også en viss grad av selvstyre selv om det er en del av det britiske riket - det samme har Wales og Nord-Irland.

- De har en hånd på rattet. De skal høres, og kanskje den britiske regjeringen i London kan si nei, men de skal i alle fall høres, sier Eriksen.

Hvis det blir uro omkring dette, kan det også stikke kjepper i hjulene for Storbritannias utmelding.

- Blir det såkalt «constitutional turmoil» (oversettes til konstitusjonell uro journ. anm.), kan det stilles spørsmålstegn ved om prosessen (brexit-folkeavstemningen journ. anm.) har vært god nok. I dette begrepsgrunnlaget ligger det en mulighet for EU-organene å stoppe utmeldingen, men det er bare en teoretisk mulighet, sier Eriksen.

Maks to år

Han mener det er viktig å se utmeldingsparagrafen i sammenheng med ordlyden i andre deler av traktaten.

- Det er regler som sier at dette skal korrespondere med demokratiske prinsipper. Prosessen skal også ivareta integriteten til fellesskapet, så vi må ikke forstå dette som en britisk hestehandel for å få til best mulige handelsavtaler. Dette er en beslutning som ikke bare påvirker Storbritannia, men hele EU, og må behandles deretter.

Videre i den omtalte paragraf 50, heter det at utmeldingsprosessen og forhandlingene kan ta maksimalt to år hvis partene ikke kommer til enighet. Hvis det skjer, stopper alle avtaler mellom partene å fungere.

Kan få utsettelse

JUSPROFESSOR: Finn Arnesen, her på talerstol i 2010. Foto: Kyrre Lien / NTB Scanpix
JUSPROFESSOR: Finn Arnesen, her på talerstol i 2010. Foto: Kyrre Lien / NTB Scanpix Vis mer

Prosessen kan også ta lengre enn to år, hvis EU-rådet enstemmig vedtar å forlenge perioden. Akkurat det virker ganske usannsynlig nå, mener Finn Arnesen jusprofessor og leder av Senter for europarett ved Universitetet i Oslo.

- Sånn sett er det ganske enkelt: man må være ferdig innen to år, men det er veldig mye som skal avklares. Dette er ikke helt ulikt en skilsmisse hvor man skal komme til en løsning om fellesgjeld og dine, mine og våre barn, sier Arnesen.

På bakgrunn av forhandlingene som kommer til å begynne etter at Storbritannia aktiverer paragraf 50, kan ikke Storbritannias EU-representanter være part i noen diskusjoner i EU-rådet. Britene er allerede satt til side innad i EU-organisasjonen.

Blir Johnson den som aktiverer?

BREXIT-GENERAL: Tidligere London-ordfører Boris Johnson var en av brexit-kampanjens aller største pådrivere. Nå er han bookmakernes favoritt til å ta over statsministerposten. Foto: NTB Scanpix
BREXIT-GENERAL: Tidligere London-ordfører Boris Johnson var en av brexit-kampanjens aller største pådrivere. Nå er han bookmakernes favoritt til å ta over statsministerposten. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Men selv om EU-lederne er utålmodige og ønsker seg en snarlig avklaring fra britene, vil det først komme når en ny statsminister blir utnevnt og flytter inn i Downing Street 10. Det skjer trolig i oktober, fortalte David Cameron da han annonserte sin avgang. Mandag ettermiddag kom imidlertid kontrabeskjeden: en ny statsminister skal være på plass innen 2. september.

Bookmakerne mener det kommer til å bli brexit-general og tidligere London-ordfører Boris Johnson.

- Dette handler egentlig ikke om jus, men om politisk statsmannskunst. Og jeg tror EU-lederne har forståelse for at det er Cameron som ikke kommer til å aktivere paragrafen, sier Arnesen.

Cameron, som før folkeavstemningen lovte å aktivere paragraf 50 umiddelbart etter valget, har altså gått tilbake på ordet. Boris Johnson har ikke i brexit-etterdønningene klart å legge fram en klar plan for hvordan Storbritannia nå skal gå fram.

Unik utmeldelse

Hvordan veien fram til den britiske EU-exiten er endelig ser ut, er uvisst, ifølge jusprofessor Arnesen. Heller ikke hvilke juridiske følger det får, er klart.

- Det er umulig å si hvilken presedens som skapes, men jeg tror de vil være få. Hver eventuell utmeldelse vil være unik. Storbritannia er et stort medlemsland, og deres utmeldelse vil reise helt andre spørsmål enn hvis for eksempel Bulgaria skulle melde seg ut. Det man kan tenke seg er at det imidlertid blir nedfelt en måte å håndtere de store spørsmålene på, sier Arnesen.

For den nåværende malen for å melde seg ut av EU, Lisboa-traktaten, er uprøvd og forholdsvis ny. Den ble vedtatt i 2007 og erstattet den såkalte Roma-traktaten som ble vedtatt da EF i sin tid ble opprettet. I denne traktaten var ingen åpning for utmeldelse.

Ferdig som statsminister: David Cameron ser ikke lenger på seg selv som rett mann for Storbritannia. Det kom fram etter Brexit resultatet. Vis mer

- Dette kom for å få avklart usikkerheten, og lage kjøreregler for hvordan en utmeldingsprosess skulle skje, sier jusprofessoren.

- Sannhetens øyeblikk

Men usikkerheten hersker likevel, og nettopp det er i EU-ledernes og britenes interesse å roe ned.

Det at britene ikke har tatt i bruk paragraf 50 ennå, har ført til at noen stiller spørsmålstegn ved om det noen gang kommer til å skje.

- Ingen har egentlig forstått hva de har gjort, og det er veldig få som forstår hvordan EU fungerer. Dette er et sannhetens øyeblikk for Europa, sier professor Eriksen.