Lørdag 25. september klokka 16 åpnet Norge opp igjen, og fulgte etter en rekke land i Europa.

To måneder etter er Europa igjen episenteret i verden.

Hvordan i all verden skjedde det?

Åpningsfesten ga tidenes bakrus

Publisert
Sist oppdatert
LES ALT OM CORONA

I slutten av september feiret Solberg-regjeringen og nordmenn flest: Etter 561 dager med coronarestriksjoner skulle Norge endelig tilbake til en normal hverdag. De aller fleste smitteverntiltak ble fjernet.

- Coronaviruset kommer til å være iblant oss også framover. Men vaksinasjonen har i stor grad tatt brodden av pandemien, erklærte daværende statsminister Erna Solberg.

Vaksinasjon ikke nok

To måned seinere, er deler av Norge og Europa mørkerøde på verdens covid-kart. I tillegg har en ny variant av coronaviruset, kalt omicron, skapt frykt verden rundt. Årsaken er at varianten har svært mange mutasjoner, noe som gjør at den kan være mer smittsom. Det er også usikkerhet rundt vaksinenes effekt i møte med den nye varianten.

Varianten ble først oppdaget sør i Afrika, og flere land - inkludert Norge, har innført innreiserestriksjoner for Sør-Afrika og flere afrikanske land.

Europa, regionen med høyest vaksinasjonsprosent i hele verden, er blitt covid-pandemiens sentrum. Folkehelsemyndigheter på kontinentet trygler sine borgere om å la seg vaksinere mot covid-19.

- Det som gikk galt i i sommer var at man i nesten alle land gjenåpnet før vaksineringen var gjennomført og uten å ta inn over seg at vaksinene har begrenset effekt mot smittespredning, og at effekten taper seg over tid, sier Espen Nakstad, assisterende helsedirektør, til Dagbladet.

19. november innførte Østerrike en landsomfattende nedstengning, og blir det første europeiske landet som gjør covid-vaksinen obligatorisk, fra 1. februar neste år.

Sykehus i Nederland, Danmark, Tyskland, Slovakia, Polen, Tsjekkia, Finland, Østerrike, Hellas, Romania og Bulgaria er på knelepunktet, og forbereder seg på enda verre scenarioer: At de ikke får nok sengeplasser til alle som blir alvorlig syke. Planlagte kreftoperasjoner blir utsatt.

- I løpet av de siste sju ukene har innleggelsene sjudoblet seg. Toppen er ennå ikke nådd, sier Ernst Kuipers, professor ved Rotterdams Erasmus University Medical Center ifølge anerkjente British Medical Journal (BMJ).

700 000 døde før våren

Da Norge gjenåpnet 25. september i år, ble Oslo og andre norske byer fylt opp med festglade mennesker. De fleste corona-tiltakene ble lagt til side.

For tidlig, mener mange eksperter. De kommer nå med en kraftig advarsel.

Denne uka slo Verdens helseorganisasjon (WHO) alarm: Covid-19 er nå hoved-dødsårsaken i Europa. Fortsetter den pågående trenden, anslår WHO at antall covid-dødsfall i 53 europeiske totalt kan bli over 2,2 millioner til våren.

Som betyr at ytterligere 700 000 europeere kan dø av covid-19 før mars måned er over, anslår WHO.

- Tallet i Europa er nå høyt og alvorlig. Vi får håpe at man kan greie å stagge den gjennom mest mulig målrettede tiltak. Vi ser jo en vesentlig mer omfattende smitte i den østlige delen av Europa. Vi skal ikke underdrive det faktum at en del europeiske land ikke har fått den vaksinegraden som er ønsket, sier John-Arne Røttingen, Norges globale helseambassadør i Utenriksdepartementet.

Mens europeiske helsearbeiderne jobber som besatt for å lege stadig flere covid-pasienter, opplever en rekke europeiske land demonstrasjoner fra tusenvis av innbyggere som ikke mener covid-19 er så farlig, og som ikke vil la seg vaksinere.

Nye covid-tiltak skaper også voldsomt sinne og sammenstøt mellom politi og demonstranter i Nederland, Belgia, Østerrike og en rekke europeiske land.

LAV VAKSINEGRAD: Romania er et av landene i Europa med lav vaksinegrad. Under 40 prosent har tatt vaksine, og opplever nå en voldsom smittebølge. Her legges en person som har dødd av covid-19 i en kiste på University Emergency-sykehuset i București. Foto: NTB
LAV VAKSINEGRAD: Romania er et av landene i Europa med lav vaksinegrad. Under 40 prosent har tatt vaksine, og opplever nå en voldsom smittebølge. Her legges en person som har dødd av covid-19 i en kiste på University Emergency-sykehuset i București. Foto: NTB Vis mer

- Ikke overrasket

Men de som jobber tett med covid-pandemien er ikke overrasket. Å fjerne en rekke smittevernråd «over natta», var ikke et sjakktrekk. For mange land slapp opp for mange covid-tiltak samtidig som de åpnet opp samfunnene igjen, nettopp fordi vaksinedekningen var god.

- Det var åpenbart at smitten ville stige, men konsekvensene i form av alvorlig sykdom og press på sykehusene var lenge moderate, før de nå viser seg tydelig, sier Nakstad i Helsedirektoratet.

Det siste året er det få som har fulgt covid-situasjonen tettere en helseambassadør Røttingen i UD.

- Om en ser på vaksinedekningen, kan det se litt rart ut at smitten øker i Europa. Vi har jo vesentlig bedre vaksinedekning sammenliknet med de fleste andre regioner i verden, særlig i Afrika, sier Røttingen, før han forklarer.

KREVER VAKSINER: Skjevfordelingen av verdens covid-19-vaksiner er enorm, og det er de afrikanske landene som ligger på bunn, med under ti prosent vaksinerte. Her krever innbyggere i Pretoria, i Sør-Afrika, vaksine. Foto: NTB
KREVER VAKSINER: Skjevfordelingen av verdens covid-19-vaksiner er enorm, og det er de afrikanske landene som ligger på bunn, med under ti prosent vaksinerte. Her krever innbyggere i Pretoria, i Sør-Afrika, vaksine. Foto: NTB Vis mer

Europa går nå inn i vintertida, hvor både temperaturer og klimatiske forhold gjør at folk er mer inne og folks slimhinner er mer mottakelige. I tillegg er det et potensial i smitte fra de ikke-vaksinerte, samtidig som det er et smittepotensial hos de vaksinerte.

- Færre smitteverntiltak og mer kontakt mellom mennesker øker sannsynligheten for smitte og smittepresset øker ekspontielt. Det er mye usikkerhet, og de ulike virusvariantene kan utvikle seg annerledes enn det vi lagde vaksinene mot. Dette er en del av scenarioene vi må jobbe ut ifra, sier Røttingen.

Sommer i sør

Helseambassadør Røttingen mener at en grunn til at det er verre i Europa enn på det langt mindre vaksinerte afrikanske kontinentet, kan være at de er midt i sommeren, i hvert fall i den sørlige delen av Afrika.

IKKE OVERRASKET: John-Arne Røttingen er Norges helseambassadør og jobber blant annet for at alle verdens innbyggere skal få covid-19-vaksine. Han har en jobb å gjøre. Foto: NTB
IKKE OVERRASKET: John-Arne Røttingen er Norges helseambassadør og jobber blant annet for at alle verdens innbyggere skal få covid-19-vaksine. Han har en jobb å gjøre. Foto: NTB Vis mer

- Klima, i tillegg til at mange land nok også i vesentlig grad har valgt å opprettholde flere smitteverntiltak enn oss, er noe av årsaken. Som jo igjen gjør dem mer skadelidende som samfunn, økonomisk, sier Røttingen.

Nakstad i Helsedirektoratet tror den viktigste årsaken til at pandemien så langt har hatt moderate konsekvenser på det afrikanske kontinentet, der bare seks til sju prosent er vaksinert, er den lave gjennomsnittsalderen i befolkningen - på knappe 20 år. Samtidig mener han mørketallene «trolig er større enn vi er klar over».

Også Stovner-mannen og legen Usman Mushtaq, som jobber i WHO i Genève, følger utvikling på det afrikanske kontinentet tett.

- Mange fattige land i Afrika har vært gjennom en ganske heftig periode nå, det er ingen grunn til å tro at det verste er over, spesielt i land med lav vaksineringsprosent. Pandemien går i bølger. Det er derfor viktig å vaksinere flest mulig i alle land. Høyinntektsland har vaksinert 60–70 prosent av befolkningen, mens en rekke land, spesielt i Afrika, har fullvaksinert under fem prosent av sin befolkning, sier Mushtaq i WHO i Genève.

SAMMENSTØT: Flere dager denne uka har det vært kraftige sammenstøt mellom rasende demonstranter og politi på grunn av nye covid-nedstengninger i Belgias hovedstad Brussel. Foto: AFP / NTB
SAMMENSTØT: Flere dager denne uka har det vært kraftige sammenstøt mellom rasende demonstranter og politi på grunn av nye covid-nedstengninger i Belgias hovedstad Brussel. Foto: AFP / NTB Vis mer

I mange land har gjeninnføring av tiltak og coronapass ført til raseri og demonstrasjoner.

KAOS I ROTTERDAM: I en rekke europeiske byer har det vært sammenstøt mellom rasende demonstranter og politi på grunn av nye nedstengninger på grunn av den økte smittespredningen av corona. Her fra Rotterdam i Nederland. Foto: NTB
KAOS I ROTTERDAM: I en rekke europeiske byer har det vært sammenstøt mellom rasende demonstranter og politi på grunn av nye nedstengninger på grunn av den økte smittespredningen av corona. Her fra Rotterdam i Nederland. Foto: NTB Vis mer

For mange var festen slutt før den overhodet hadde begynt.

Tynnslitt tillit

Mushtaq jobber med å øke utrullingen av vaksiner, diagnostikk, behandling og verneutstyr til helsearbeidere i utviklingsland, og konkluderer med at verdens rike bør gjøre mer. Ved årsslutt 2021 var målet at alle land skal ha fullvaksinert minst 40 prosent av innbyggerne.

- Om vaksinedosene hadde blitt delt mer rettferdig, hadde dette målet vært nådd allerede i september. 7,8 milliarder covid-vaksiner er satt i verden, sier Mushtaq.

46 land i verden har i dag en vaksinegrad på under ti prosent, hvorav de fleste er på det afrikanske kontinentet. I tillegg ligger krigsherjede land som Afghanistan og Jemen på langt under 10 prosents dekning.

- Hver dag blir det satt seks ganger flere såkalte booster-vaksiner (tredje dose) globalt enn førstedoser i lavinntektsland. 81 land setter nå boosterdoser. De aller fleste er høy- og øvre midtinntektsland, og Norge er blant dem. En enorm ulikhet, sier Mushtaq.

ALLE MÅ MED: Om verden skal få bukt med corona-pandemien, må hele verdens befolkning bli vaksinert, ifølge Usman Mushtaq i WHO. Foto: WHO
ALLE MÅ MED: Om verden skal få bukt med corona-pandemien, må hele verdens befolkning bli vaksinert, ifølge Usman Mushtaq i WHO. Foto: WHO Vis mer

Han møter stadig frustrerte utsendinger fra lavinntektsland.

- Tilliten er tynnslitt. Det er trist at verden er blitt så delt, noe som påvirker det globale samarbeidet. Nå må vaksineprodusenter og rike land prioritere å sende doser og donasjonene som de har lovt de skulle, sier Mushtaq.

ISRAELSK STUDIE: En ny israelsk studie viser at personer som har gjennomgått covid-19-infeksjon er bedre beskyttet enn dem som har fått vaksine. Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad mener derimot at det ikke er noen fordel å bli coronasmittet. Video: Dagbladet TV. Reporter: Julie Tran. Vis mer

Skeiv fordeling

Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) sa denne uka at «alle over 18 år bør få en oppfriskningsdose av coronavaksinen», og at folk over 40 år bør prioriteres. Dette for å redusere smitte og forhindre ytterligere sykehusinnleggelser og dødsfall i Europa.

- Dette er en politisk vurdering, basert på faglige og helsemessige vurderinger av risiko og nytte for befolkningen i de ulike landene. Men en må også se på pandemien i et globalt perspektiv. Dette handler i stor grad om tid, sier Røttingen og fortsetter:

PARTY!! I Stockholm var det full feiring og slutt på covid-restriksjoner den 29. september i år. Foreløpig ligger Sverige greit an, men Frode Forland i FHI mener det er sannsynlig at smittetallene snart er på vei oppover hos søta bror også. Foto: NTB
PARTY!! I Stockholm var det full feiring og slutt på covid-restriksjoner den 29. september i år. Foreløpig ligger Sverige greit an, men Frode Forland i FHI mener det er sannsynlig at smittetallene snart er på vei oppover hos søta bror også. Foto: NTB Vis mer

- Spørsmålet er dermed når og ikke bare om når det er hensiktsmessig å gi en tredje dose i den delen av verden der innbyggere har fått to doser - i forhold til at personer i risikogrupper og helsepersonell i andre land kan få sin første dose. En må se dette i en total sammenheng og tidsfaktoren må tas med i vurderingen. Å vente for eksempel én måned vil kunne gi personer i andre land med større behov vaksiner tidligere.

Han viser til en rekke afrikanske land der barna var hjemme fra skolen i halvannet år. Først i høst åpnet skolene.

- De har heller ikke den digitale infrastrukturen som vi har i Norge, for å følge undervisning digitalt. Derfor er nå vårt hovedarbeid å sette alle land i stand til å komme i gang med samfunnet igjen, sier Røttingen.

Før covid behandlet vi også folk med organsvikt her, så mye er likt. Covid-19 er hovedsaklig en-organsvikt. Det er lungene som svikter, sier Trine Gundem (56), intensivlege med over 30 års fartstid. Over halvparten, 16 år, har hun jobbet på Ullevåls intensivavdeling. Vis mer

Israel: Bekymret for barna

Hvordan går det så ellers i verden?

- I tillegg til en rekke europeiske land er det USA, Russland og Sentral-Asia som nå har den største smittebyrden. Land som begynner å få kaldere klima, så det er sannsynlig at spredningen øker i kaldere klimasoner, sier Forland i FHI.

Men også et langt varmere land, Israel, opplever at covid-kurven er på vei opp, til tross for å være landet som startet først og som har vaksinert flest i verden. Landets helsemyndigheter er urolige.

- Vi klarte å få bukt med den fjerde bølgen og har hatt en rolig måned. Men nå går antallet nye pasienter litt opp igjen. R-tallet har steget fra 0,7 til 1,08 og det bekymrer, sier David Mossinson, sjeflege på helseforetaket Meuhedet.

BEKYMRET: David Mossinson er sjefslege på helseforetaket Meuhedet, og har ansvaret for at 1,3 millioner israelere får de helsetjenestene de trenger, inkludert corona-vaksine. Foto: Privat
BEKYMRET: David Mossinson er sjefslege på helseforetaket Meuhedet, og har ansvaret for at 1,3 millioner israelere får de helsetjenestene de trenger, inkludert corona-vaksine. Foto: Privat Vis mer

Han har ansvaret for at 1,3 millioner israelere får corona-vaksine.

- To-tredje-deler av nye pasienter er barn som ikke er vaksinert. Derfor begynte vi tirsdag med vaksinasjonsprogram for barn fra fem til tolv år. De fleste barna blir ikke veldig syke, men det er viktig å få dem vaksinert, sier sjeflegen og begrunner:

- Vi er redde for langtids-covid for barn. Mer enn 150 barn har fått PIMS-synsdom, som er en veldig alvorlig luftveissykdom relatert til covid. Et par barn har også dødd av det. Vi mener de eneste måten å stoppe det på, er å få alle til å bli vaksinert, sier han.

I Israel er nå skoler og barnehager åpne. Også teatre, restauranter, kino og restauranter er åpne. Vel å merke for de som har grønne covid-pass, som viser at de har tatt tre covid-vaksiner. Om du ikke har corona-pass, må du vise en negativ test som er tatt siste 24 timer. Hva er så Israels råd til Norge?

- Gi alle innbyggerne den tredje oppfriskningsvaksina så fort som mulig. Og få de uvaksinerte, og barna, til å ta vaksinen. Vaksinasjon er eneste veien ut. Er det en ting vi kan si sikkert etter to år med pandemi, er det at covid er svært alvorlig. Det er ingen influensa.

- Ubesvarte spørsmål

FHI-fagdirektør Forland viser til pandemiens veldig mange ubesvarte spørsmål. Ulikheten landene imellom er kanskje det største.

- Vi ser påfallende mange store forskjeller mellom utviklingen i landene i Europa. Østerrike, Nederland og Belgia har høy vaksinegrad, men samtidig kraftig smitteøkning. Sverige har ikke det nå, selv om både Norge, Finland og Danmark har det. Så det er mye vi ikke vet ennå, sier Forland.

Også han mener noe av det viktigste for å få bukt med pandemien er å få ut vaksiner til alle.

- Covax-ordningen har sviktet. Det var mange gode intensjoner fra verdens land, men det endte opp med kontrakter mellom rike land og legemiddelindustrien til egne borgere, som igjen førte til at det ikke ble vaksiner tilgjengelig for fattige land, sier Forland.

MYE UBESVART: FHI-fagdirektør Frode Forland har jobbet med covid-epidemien i nær to år, men sitter fremdeles med mange spørsmål. Men at rike land har sviktet med å gi verden en rettferdig fordeling, er han klar på. Foto: NTB
MYE UBESVART: FHI-fagdirektør Frode Forland har jobbet med covid-epidemien i nær to år, men sitter fremdeles med mange spørsmål. Men at rike land har sviktet med å gi verden en rettferdig fordeling, er han klar på. Foto: NTB Vis mer

Fem billioner dollar

WHO-Mushtaq viser til at det er den svært smittsomme deltavarianten som nå herjer verden over.

- Jo lenger deler av verden står uten nok vaksiner, jo større og mer sannsynlig er det at nye varianter vil oppstå, som det vi ser nå med B. 1.1.529. For at verden skal få slutt på den akutte delen av pandemien, må alle land i verden vaksinere sin befolkning, i tillegg til at vi får økt testing, utrulling av effektive behandlingsmetoder som de nye medisinene som WHO nå vurderer – og smittevernutstyr til helsearbeidere, sier han.

Og fortsetter:

- Pandemien stopper ikke opp før alle får tilgang til vaksiner, diagnostikk og behandling. Og hvis det ikke skjer, kan det koste verden enorme pengesummer, sier Mushtaq.

Det internasjonale pengefondet, IMF, har regnet på hva det vil koste om verden ikke får ut vaksiner til alle.

- Hvis ikke pandemien ender, vil det komme nye mutantvarianter. IMF har regnet ut konsekvensen for verdensøkonomien: Vi kan tape hele 5,3 billioner dollar de neste tre åra. Så det er i alles interesse at verdens befolkning blir vaksinert, diagnostisert og behandlet for å få slutt på denne akutte fasen av covid, sier Mushtaq.

Heldigvis har han håp.

- Om verden når vaksinemålet om å nå 70 prosent av verdens befolkning innen 2022, ser jeg lys i tunnelen. Vi er langt unna, men det er fortsatt mulig. Da må vi prioritere fordeling langt høyere enn de har gjort hittil.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer