Europas nye valuta

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Denne helga vil 11 av Europaunionens 15 medlemsstater beslutte å tre inn i Den økonomiske og monetære union (ØMU) fra nyttår. To år seinere vil Hellas trolig følge etter. Sverige, Danmark og Storbritannia velger foreløpig å stå utenfor pengeunionen. De ønsker ikke å avgi suverenitet over nasjonal pengepolitikk til den nye europeiske sentralbanken.
  • Innføringen av pengeunionen og en felleseuropeisk valuta vil bli stående som ett av etterkrigstidas dristigste eksperimenter i europeisk politikk, med store og til dels ukjente konsekvenser for stormaktene Tyskland og Frankrike, for EUs øvrige medlemsland, for de nye søkerlandene i øst og ikke minst for Norge.
  • Den norske regjeringen tvinges nå til å foreta en bred vurdering av euroens betydning for vår egen økonomi og valutapolitikk. Euroen svekker spekulantenes markedsmakt, men gjør vår egen krone mer sårbar. Valget mellom en fri valuta eller en binding til euroen er bare en av flere vidtrekkende beslutninger som må tas. Blant annet er det et åpent spørsmål om vår nasjonale skatte- og avgiftspolitikk vil kunne overleve stabile og ensartede priser i resten av Europa.
  • I nesten fire år har den norske Europa-debatten vært lammet. Men etter innføringen av pengeunionen kan våre skiftende mindretallsregjeringer ikke lenger gjemme Norges forhold til Europa bak folkeavstemningsresultatet, EØS-avtalen og en petroleumsbasert høykonjunktur.

Den som leter etter ideologiske begrunnelser for pengeunionen, vil kunne se ØMU som den hittil siste merkesteinen i en integrasjonsprosess som har knyttet fiender fra to verdenskriger sammen i et forpliktende sivilt fellesskap. Men samtidig innebærer overføringen av makt til en sentralbank utenfor politisk kontroll et betydelig demokratisk problem, selv i et globalisert marked der nasjonalstatenes innflytelse stadig blir redusert. Prisstabilitet og perfeksjonering av det indre marked gir ingen direkte sosiale virkninger i land som preges av arbeidsløshet og indre sosiale spenninger mer enn uvennskap over grensene.